En fransk naturforsker ble den første som forutså en Merkur-passasje, mens en 20 år gammel amatørastronom og hans kollega ble de første som forutså, observerte og registrere en Venus-passasje. De to forutså også Venus-passasjen i 2004!

av Anne Mette Sannes

De første forutsigelser og observasjoner av Venus-passasjer

Historien forteller om en arabisk stjernetitter som allerede i 639 var vitne til en Venus-passasje. Hvorvidt dette virkelig var tilfelle kan man aldri få vite, det stjernetitteren så kan også ha vært flekker på Solen.

På 1600-tallet forutså den tyske astronomen og matematikeren Johannes Kepler at både en Merkur- og en Venus-passasje skulle finne sted i 1631. Pierre Gassendi, en fransk naturforsker og filosof, planla å se både Merkur-passasjen 7. november og Venus-passasjen en måned senere. Når det gjaldt Merkur-passasjen hadde han hellet med seg og var en av svært få mennesker som fikk med seg fenomenet. Han publiserte de aller første dataene om hendelsen, og oppglødd gikk han i gang med forberedelsene til den forutsagte Venus-passasjen som skulle finne sted en måned senere.

For å være helt sikker på ikke å gå glipp av fenomenet og også fordi han var redd for at Keplers beregninger ikke var nøyaktige nok, startet han observasjonene allerede 5. desember. Men 7. desember passerte uten at han så noe som helst. Det verken Kepler eller Gassendi visste, var nemlig at fenomenet fant sted mens det var natt på den nordlige halvkule. Sett fra Frankrike var Solen dermed under horisonten. Ingen rapporter tyder på at noen faktisk observerte Venus’ ferd over solskiven i 1631.

Men hell i uhell, han oppnådde uansett å få et av kraterne på Månen oppkalt etter seg – Gassendi-krateret, et stort krater i det nordre hjørnet av bassenget Mare Humorum. Under Apolloferdene var det nettopp i dette krateret at NASA vurderte å lande med Apollo 17.

En brilliant ung amatørastronom

Men Kepler hadde heller ikke forutsett at Venus-passasjer opptrer i par. Den engelske amatørastronomen Jeremiah Horrocks som for øvrig også var en førsteklasses matematiker, kikket i oktober 1639 nærmere på Keplers utregninger. Ut i fra dette klarte han å forutsi nok en Venus-passasje bare to måneder senere, den 4. desember. Helt sikker kunne han ikke være, det var også en mulighet for at Venus ville komme til å gå klar av Solen. Men Horrocks fikk rett, og han og kollegaen hans, William Crabtree, var de første som faktisk forutså, observerte og registrerte en Venus-passasje.

Ved hjelp av et enkelt teleskop klarte han å projisere bildet av Solen på et pappark, og med Crabtrees beregninger estimerte Horrocks størrelsen på Venus så godt det lot seg gjøre.

Ved hjelp av observasjonene estimerte han avstanden Solen-Jorden til å være 2/3 av det som etter dagens viten er korrekt avstand, nemlig 149,6 millioner kilometer. Og ikke nok med det, de to kollegaene klarte også å forutsi Venus-passasjen 8. juni 2004! Ikke dårlig av to unge amatørastronomer på tjue og tjueni år! Tragisk nok døde begge kort etter, Horrocks av ukjente årsaker to år senere, bare tjueto år gammel, dagen før han skulle møte sin kollega. Crabtree døde tre år etter Horrocks. Det er ikke kjent om de to noen gang traff hverandre. Horrocks’ avhandling «In sub sole visa» ble utgitt først i 1662, tjueen år etter hans død.

Observasjonen av Venus-passasjen i 1639 blir av mange ansett som starten på moderne astronomi i Storbritannia.

MER INFORMASJON

Norsk hovedside om Venus-passasjen