Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss

Astronomen Guillame Legentil – en ulykkesfugl


Frankmannen Guillame Legentil var en av to hundre astronomer som, i forbindelse med et stort prosjekt, dro ut for å observere Venus-passasjen som skulle skje i 1761. Men stedet han skulle til var under okkupasjon og siden han ikke fikk observert fenomenet fra skipet, bestemte han seg for å vente se den neste Venus-passasjen fra Filippinene åtte år senere. Men uhellene sto praktisk talt i kø for den tålmodige astronomen ...

 

av Anne Mette Sannes

 

Mikhael Lomonosov oppdaget atmosfæren til Venus.
Foto: G. Prenner / Wiki Commons

Det var utvilsomt den engelske astronomen Edmond Halley som, til tross for sin død tjue år tidligere, hadde skapt oppmerksomheten rundt det neste Venus-passasje-paret som skulle finne sted i 1761 og 1769. Steder han anbefalte for å se passasjen var Hudson Bay, Norge og Molukkene.

Allerede i 1716 leverte han et brev til the Royal Society hvor han ba innstendig om at fremtidens nysgjerrige forskere alltid måtte observere Venus-passasjer, at vi må ønske dem alt hell og at de aldri må bli deprimerte av mislykkede observasjoner på grunn av skyet himmel. Han ba også om at passasjeparet i 1761 og 1769 måtte brukes for å beregne den eksakte verdien til den astronomiske enheten ved å måle Solens parallakse.

Og oppfordringen ble hørt! Passasjen i 1761 ble sett fra mer enn 120 steder i verden og av nesten to hundre astronomer, et prosjekt ledet av den russiske vitenskapsmannen Mikhael Lomonosov som var den første som oppdaget Venus’ atmosfære.

En av deltakerne i dette prosjektet var den franske astronomen Guillame Legentil. Eller rettere: Guillaume Joseph Hyacinthe Jean-Baptiste Le Gentil de la Galaisière for å være helt presis (!).

16. mars 1760 seilte han fra Brest nordvest i Frankrike til Pondicherry, en fransk koloni sør i India for å observere Venus-passasjen. Men da han kom frem viste det seg at Pondicherry var okkupert av britene (det hadde brutt ut krig mellom England og Frankrike) og Legentil måtte returnere til Mauritius. 6. juni opprant, men fordi han var ombord på skipet fikk han ikke utført observasjonene og bestemte seg likegodt for å vente til den neste Venus-passasjen åtte år senere. Etter å ha brukt tid på å kartlegge østkysten av Madagaskar, bestemte han seg for å se den kommende Venus-passasjen fra Filippinene og ankom Manilla i august 1766. Men i juli 1967 ble han, etter en del problemer med den spanske guvernøren, anbefalt av franske myndigheter om å dra tilbake til Pondicherry hvilket var mulig på grunn av fredsavtalen som kom i stand 1763. Han gjorde som de ba om, og i mars 1768 kom han tilbake til Pondicherry og bygget et observatorium mens han ventet tålmodig på Venus-passasjen som skulle skje i juni året etter. Dagen før Venus skulle passere over solskiven var været perfekt, men så kom skyene ... 3. juni var det overskyet og astronomen som hadde ventet så lenge, så ingenting. En time senere var det igjen skyfri himmel. Og ikke nok med det - været i Manilla hvor han hadde planlagt å oppholde seg, hadde vært perfekt under hele passasjen!

Lagunetåken ble oppdaget av Guillame Legentil.
Foto: NASA

Denne uflaksen brakte den arme astronomen nesten ut av forstand, men til slutt klarte han å ta seg sammen og seile tilbake til Frankrike. Båten ble dessverre forsinket pga. dysenteri og da han endelig kom av sted ble båten fanget i en storm og han måtte gå i land på Réunion, en fransk øy øst for Madagaskar hvor man måtte vente til et spansk skip tok han med hjem til Frankrike. I 1771, elleve år etter at han dro avsted fra Frankrike ankom han Paris for så å finne ut at han var blitt erklært juridisk død og på det som hadde vært arbeidsstedet hans, Royal Academy of Science, var han listet opp som en som ville ”encourage and protect the spirit of French scientific research”.

Rent privat gikk det heller ikke så bra, kona hadde giftet seg på nytt og slektningene hadde fordelt eiendeler hans mellom seg. Etter en del rettssaker begynte tingene etter hvert å normalisere seg for den uheldige astronomen. Han fikk tilbake jobben i akademiet, giftet seg på nytt og levde lykkelig i 21 år. Det heter seg at både kona og datteren gjorde at han klarte å fortrenge den uheldige episoden i 1769. Men uansett har han fått æren av å ha oppdaget objektene M32, M36 and M38. I tillegg oppdaget han også M2 eller Lagunetåken som den også kalles, og var den første som katalogiserte den mørke tåken i stjernebildet Svanen, også kalt Le Gentil 3.

Oppe til venstre for midten ses M32, en av satellittgalaksene til den berømte Andromedagalaksen.
Foto: Adam Evans

Hva hadde man lært av disse to Venus-passasjene?

Britenes forberedelser til Venus-passasjen i 1761 startet noe senere enn franskmennenes, men da de først kom i gang ble det bestemt å sende av gårde så mange ekspedisjoner som mulig. Ekspedisjonen som reiste til St. Helena var en komplett fiasko på grunn av dårlige værforhold. Bedre gikk det med professor Winthrop som reiste helt til St. Johns i Newfoundland. Observasjonene ble uført under perfekte værforhold og resultatene derfra var noen av de beste som ble innhentet.

Også svensken Per Wargentin fra Stockholm hadde hellet med seg. Værforholdene var perfekte mens han observerte Venus-passasjen fra observatoriet i Stockholm hvor han også bodde. Den svenske astronomen var antagelig den første som tok opp problemet med svart-dråpe-effekten. Effekten oppstår som følge av den enorme kontrasten i lysstyrke mellom den stupmørke nattsiden av Venus og den intenst lysende solskiven. Det ser ut som om Venus smelter sammen med solranden og denne effekten gjør det vanskelig å bestemme nøyaktig tidspunkt da Venus passerer inn på eller ut av solskiven.

Summa summarum - opplegget rundt Venus-passasjen i 1761 var det største internasjonale programmet hittil. Likevel var resultatene noe skuffende siden observasjonene viste mye spredning blant annet på grunn av svart-dråpe-effekten. Beregningene av Solens parallakse varierte fra 8,5 til 10,5 buesekunder, noe som svarer til en avstand på mellom 154 millioner kilometer og bare 125 millioner kilometer. En av grunnene til dette var at man ikke hadde tilstrekkelig nøyaktige koordinater for alle observasjonsstedene. Dessuten hadde man ikke utført tilstrekkelig mange målinger for første og andre kontakt. Men likevel, observasjonene hadde vært nyttige og man hadde lært mye.

MER INFORMASJON

Norsk hovedside om Venus-passasjen

Kveldens stjernehimmel


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Nytt astroshow: “Out of Space”

Ad Astra 2222 sett av nærmere 20 000!

I høst starter vi ny turne med vårt helt ferske astroshow Out of Space!

I to år har vi besøkt kulturhus over hele landet med astro-showet «Ad Astra 2222», og gleder oss enormt til å treffe nye og gamle publikummere!!

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling
Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Norsk DVD om himmelbegivenheter
i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan vil fenomenene arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Spesialhefte om himmelbegivenheter i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan fenomenene vil arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no