Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Vindsurfende rovere på Venus?


25.02.17: På Mars har rovere kjørt rundt i mange år for å undersøke overflaten. Kanskje er det også på tide med rovere på vår andre nabo, Venus? Til tross for planetens stekende hete, knusende trykk og etsende atmosfære kan dette snart bli en realitet!

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

 

Zaphyr – en trehjulskjørende Venusrover mens den kommer inn i Venusatmosfæren, stiger ned mot overflaten og lander.
Illustrasjon: NASA


På tross av at Venus ofte omtales som Jordens tvilling som følge av deres forholdsvis like størrelse, tyngdekraft og at overflaten hovedsaklig består av silkatmineraler eller metaller, er vår naboplanet Venus et – mildt sagt – helvete. Planeten er innhyllet i et tykt lag med sterkt reflekterende skyer av svovelsyre, har den tetteste atmosfæren av de fire steinplanetene planetene og består hovedsakelig består av karbondioksid. Det knusende atmosfæriske trykket på planetens overflate er 92 ganger større enn Jordens, og som om ikke det var nok, er overflatetemperaturen hele 460 grader, nesten dobbelt så mye som i en stekeovn og varmt nok til å smelte bly. På grunn av alt dette er det kanskje ikke underlig at romforskningsingeniører ikke jobber skjorta av seg for å lage rovere som kan tusle rolig rundt på overflaten slik de gjør på vår andre nabo, Mars.

Kunstnerisk fremstilling av Venusatmosfæren
Illustrasjon: ESA


Å utforske Venus er ikke enkelt, noe russerne fikk erfare med sine Venera-landere. Å takle svovelregn er ikke det verste, det er verre med heten og trykket på overflaten.



Sonden Venera 14 var den første sonden som var utstyrt med mikrofoner og ble derfor den første som tok opp lyder fra et annet himmellegeme.
Bilder, film og lyd: Soviet Space Program


NASA har forsøkt å løse problemet ved å utvikle elektronikk som kan overleve lenge nok til at det kan gjøres nyttige undersøkelser på Venusoverflaten, og det ser ut til at det gjøres store fremskritt. Ved hjelp av midler fra NASAs Innovative Advanced Concepts (NIAC) program har Geoffrey Landis og hans team ved NASAs Glenn Research Center i Cleveland, Ohio sett mer på de teknologiske begrensningene når det gjelder elektronikk som skal tåle høye temperaturer, systemer for å kjøre på overflaten og utstyr som tåler forholdene på Venus. Teamet har utviklet integrerte kretser av silisiumkarbidhalvledere som er ekstremt robuste, og to av disse ble testet i et spesielt kammer. Kretsene ble opprinnelig laget for å operere under ekstremt høye temperaturer i flymotorer. Kammeret – Glenn Extreme Environments Rig (GEER) – er laget for å skape eksakt like forhold som på Venus og hvilket som helst annet himmellegeme i Solsystemet. Testene var en suksess – ikke bare fungerte de to kretsene også etter at testen var utført – de holdt også ut Venuslignende forhold i 521 timer, noe som er mer enn hundre ganger mer enn tidligere elektronikk laget for Venusferder. Med dagens teknologi vil landere bare overleve overflateforholdene i noen få timer, noe som gjøre det vanskelig å utføre nyttige undersøkelser som kan forsvare kostnadene med selve ferden. Å øke levetiden for en lander er derfor helt avgjørende.

Forskerne mener at dette, sammen med videre teknologisk utvikling, kan være et enormt stort skritt i retning av å forbedre utstyr til Venusferder som vil muliggjøre langvarige undersøkelser på Venus.

GEER-laboratoriet kan gjenskape forholdene på hvilket som helst himmellegeme i Solsystemet utenom Solen.
Illustrasjon: NASA/Glenn Research Centre


Ifølge Gary Hunter, sjefsforsker for Venus surface electronics development muliggjør ikke dette bare ny forskning med langvarige prosjekter på Venusoverflaten og andre objekter i Solsystemet, men vil også ha viktige bruksområder på Jorden, som for eksempel flymotorer og reduksjon av utslipp.


Windsurfing på Venus

Ifølge Landis vil en rover utstyrt med seil være anvendelig kun på Venus. Seilet har bare to bevegelige deler for å heise seilet og sette dette i korrekt styringsposisjon og krever ikke mye energi. Vindkjøretøy har blitt benyttet på Jorden i mer enn hundre år – som for eksempel vindvogner som ble benyttet i Midt-vesten fra 1850-årene og vindseil i Saharaørkenen.

Trehjulsroveren som har fått navnet Zephyr, vil ikke fare over planeten, men bruke mesteparten av tiden på å analysere bakken og innimellom forflytte seg til nye steder. Når forskerteamet ønsker å flytte den, vil det folde seg ut et 12 kvadratmeter stort solcelledrevet seil som kan frakte den bortover Venusoverflaten, og roveren vil bevege seg ca. 15 minutter om dagen i rundt en måned. Det har også vært vurdert å utstyre roveren med ballonger for å kunne passere over større hindringer og vanskelig terreng.

Roveren Zephyr er designet for å operere ved svært lavt energiforbruk og har bare to bevegelige deler.
Illustrasjon: NASA


Ifølge Landis er overflaten på Venus dekket av bemerkelsesverdig flate steiner, noe som vil gjøre det lettere for rovere å forflytte seg. De vil også bli designet for å kunne bevege seg både forlengs og baklengs, noe som gjør dem i stand til å unngå mulige hindringer. De grunnleggende elementene i en Venusrover går ikke ut over fysikkens grenser – den kan overleve den stekende planeten dersom man kan finne en måte å flytte roveren på ekstremt lave effektnivåer.

Dersom prosjektet blir realisert, vil det ble første gang en robot lander på Venus siden russerne gjorde siste forsøk med Venera-landerne på åtti-tallet.

Planeten Venus kartlagt med Magellan-sondens radar. Planetens ugjestmilde overflate gjør utforskning ekstremt vanskelig.
Foto: NASA/JPL


Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

Universe Today: Time to build a Venus rover

NASA: Windsurfing on a Wicked World

Artikler om Venus

Kveldens stjernehimmel


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Nytt astroshow og nye foredrag!

Vårt tidligere show «Ad Astra 2222» sett av nærmere 20 000!

I høst startet vi ny turne med vårt helt ferske astroshow Out of Space!

Nye spennende foredrag om verdensrommet!

Astroshow for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Norsk DVD om himmelbegivenheter
i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan vil fenomenene arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Spesialhefte om himmelbegivenheter i Norge 2010-2015

Hva skjer på himmelen, hvorfor skjer det og hvordan fenomenene vil arte seg sett fra ulike steder i Norge, fra Månen og fra Solen. Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no