ESAs romsonde Venus Express viser at Venus fortsatt er aktiv, og forskerne mener nå å ha det beste beviset noensinne for at lava fortsatt spys ut fra overflaten på vår søsterplanet.

av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard

Kunstnerisk fremstilling av vulkanene på Venus.
Illustrasjon: ESA - AOES Medialab

Etter at vi begynte å studere Venus med romsonder for over 50 år siden, har forskerne blitt klar over at Venus antagelig har hatt svært aktiv vulkanisme. Den jevne, men lave kratertettheten tyder på at hele planetens overflate ble omdannet for ca. 600 millioner år siden, men prosjektet har allerede funnet bevis for at vulkanisme har foregått i enda nyere tid - innenfor de siste noen hundre tusen til millioner år. Men er planeten fortsatt aktiv?

Bilder tatt i nær-infrarødt med Venus Monitoring Camera (VMC) på Venus Express ser ut til å gi bevis for at planeten fortsatt har aktive vulkaner. Den europeiske sonden hadde fullført åtte vellykkede år i bane rundt Venus da den i januar i år endte sine dager i Venus’ brennhete CO2-atmosfære etter å ha gått tom for drivstoff to måneder tidligere.

Sonden ankom Venus i 2006, og i 2008 ble det oppdaget fire varme områder på den nordlige halvkulen og som over en periode på flere dager endret seg dramatisk i temperatur, noe som tydet på flytende lava. Bilder tatt i infrarødt i 2010 ga tydelige hint om at planeten fortsatt var vulkansk aktiv, og et bestemt område nær planetens sydpol indikerte lava-avsetninger yngre enn 2,5 millioner år.

I 2012 rapporterte Venus Express-forskerne at det i 2006-2007 hadde vært en kraftig økning av svoveldioksid i den øvre delen av Venus-atmosfæren, etterfulgt av en gradvis reduksjon de neste fem årene, noe som enten kunne tyde på et eller flere store vulkanutbrudd eller et resultat av skiftende vinder. Også NASAs Pioneer Venus-sonde som gikk i bane rundt planeten fra 1978 til 1992 observerte en lignende hendelse.

Bilder som nylig er analysert, leder forskerne til å anta at man endelig har funnet bevis for at Venus-overflaten fortsatt er aktiv og i stadig endring. Bildene av rift-sonen Ganiki Chasma avslører flekker som plutselig ble mye varmere og deretter kjølnet. Dette området er en del av Ganika Planitia-kvadrangelet som befinner seg mellom to vulkanske områder og som ble dannet etter oppstrømning fra mantelen. De varme flekkene tyder på et lavabasseng, opphetede bergarter eller til og med fontener av gass som strømmer opp fra Venus’ indre eller en kombinasjon av disse.

Radarbilde av sprekkområdet Ganiki Chasma.
Illustrasjon/bilde: NASA/ Gregg Dinderman / Wikipedia

Siden Venus ligner Jorden både i størrelse og sammensetning, er det sannsynlig at den også har en indre varmekilde, for eksempel radioaktivitet. Denne varmen må på en eller annen måte slippe ut, og en mulighet er at dette skjer i form av vulkanutbrudd.

I følge Dr. Colin Wilson, atmosfære-ekspert ved Universitetet i Oxford og forskningskoordinator for Venus Express, vet man ikke sikkert hva som skjer siden den romlige oppløsningen av bildene ikke blir bedre enn 50-100 km på grunn av det tykke skydekket.

Observasjoner fra 2010 indikerte forholdsvis unge lava-avsetninger (markert i rødt) nær Venus’ sydpol.
Foto: ESA/NASA/JPL/S. Smrekar et al. (2010)

I følge Wilson viser radardata fra tidligere ferder flere vulkanske topper på Venus og at de fleste av disse har slak helning av samme type som vulkanene på Hawaii, noe som tyder på en ganske flytende lava med lav viskositet som renner nedover langs sidene. Men det er også tegn som tyder på at noen av Venus-vulkanene er noe mer eksplosive og at det på Venus, i likhet med Jorden, finnes flere typer vulkanisme. Oppdagelsen er et viktig skritt for å forstå utviklingshistorien både til Venus og vår egen klode, og fremtidige Venus-sonder ferder vil avdekke flere detaljer om vår søsterplanets spennende og tilsynelatende aktive geologi.

Dersom det virkelig er vulkanisme på Venus, befinner også denne planeten seg i den lille, eksklusive klubben av objekter med aktive vulkaner i Solsystemet.

Vulkaner andre steder i Solsystemet overgår på mange måter dem på Jorden. Av planetene ser det ut til at Venus har flest vulkaner, Mars har de største og høyeste (selv om de neppe er aktive lenger), asteroiden Vesta har trolig de eldste, og Jupiters måne Io har de mest aktive. Ytterst i Solsystemet finner vi iskalde vulkaner på flere måner og kanskje også på Pluto. Her er det ikke smeltet stein, men blant annet ammoniakkvann som spruter ut – et fenomen som kalles kryovulkaner.

Lysstyrkevariasjoner på grunn av antatt vulkanutbrudd ved Ganiki Chasma rift-sone. Kartet viser lysstyrkeendringer relativt til gjennomsnittsbakgrunnen. Rødt og oransje farge indikerer økning, blåfarger reduksjon. Noen endringer skyldes variasjoner i skydekket, men den varme flekken som er markert med «A» er svært tydelig.
Foto: NASA/JPL-Caltech/UCLA/MPS/DLR/IDA

Klikk på “like” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Pressemelding fra ESA