23.09.20: Observasjoner fra NASAs romsonde OSIRIS-REx tyder på at biter fra Solsystemets nest største asteroide Vesta en gang havnet på den karbonholdige asteroiden Bennu. Dette kaster nytt lys over de kompliserte banebevegelsene til asteroider og på den røffe dannelsen av Bennu som ble dannet fra fragmenter etter en voldsom kollisjon.
av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard
Romsonden OSIRIS-REx har funnet flere kampesteiner på asteroiden Bennu som stammer fra asteroiden Vesta.
Illustrasjon: NASAs Goddard Space Flight Center
Romsonden OSIRIS-REx ankom den 500 meter store nærjordsasteroiden Bennu – en kampestein med en diameter litt større enn høyden på Empire State Building – i desember 2018. Dette er USAs første ferd for å ta en prøve av en asteroide, og målet er å hente ut minst 60 gram fra overflaten og bringe prøven tilbake til Jorden i september 2023.
Bildemosaikken av asteroiden Bennu er satt sammen av 12 PolyCam-bilder på OSIRIS-REx tatt 2. desember 2018 i en avstand på 24 kilometer.
Foto: NASA/ Wikipedia
Dette høyoppløselige bildet tatt fra OSIRIS-REx viser at overflaten av Bennu er mer steinete enn forventet – en av mange overraskelser siden sonden gikk inn i bane rundt objektet i desember i fjor.
Foto: NASA/Goddard/University of Arizona/Lockheed Martin
Observasjoner fra OSIRIS-REx kan tyde på at deler av Vesta endte opp på asteroiden Bennu – en oppdagelse som kaster lys over hvordan asteroider beveger seg også på den temmelig røffe dannelsen av Bennu.
Med en størrelse på 525 km er Vesta den nest mest masserike asteroiden og trolig også den nest største etter dvergplaneten Ceres. Asteroidene befinner seg i det såkalte asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.
Fargebilde av Vesta fotografert av NASAs romsonde Dawn
Foto: NASAs Goddard Space Flight Center
Ifølge Daniella DellaGiustina ved Lunar & Planetary Laboratory ved University of Arizona, Tucson, har man funnet seks kampesteiner som varierer i størrelse fra 1,5 til 4,3 meter spredt rundt på den sydlige halvkulen på Bennu nær ekvator. Disse steinene er mye lysere enn resten av Bennu og matcher materiale fra Vesta.
I løpet av våren 2019 tok OSIRIS-REx disse bildene av Bennus overflate som viser seg å være fragmenter av asteroiden Vesta. De lyse kampesteinene (sirklet inn på bildet) er pyroksenrikt materiale fra Vesta. Noe av det lyse materialet ser ut til å være individuelle steiner (venstre bilde), mens bildet til høyre tyder på at det lyse materialet også kan være en del av større steiner.
Foto: NASA/Goddard/University of Arizona
Ifølge Hannah Kaplan ved NASAs Goddard Space Flight Center i Greenbelt, Maryland, er den ledende hypotesen at Bennu arvet dette materialet fra moderasteroiden etter at en vestoide (vestoider er mindre asteroider – fragmenter som blåste ut fra Vesta under kraftige asteroidenedslag) deiset borti moderasteroiden og medførte at denne ble ødelagt. Deretter samlet en del av restene seg (inkludert noe pyroksen fra Vesta) under sin egen tyngdekraft og dannet Bennu. Teamet oppdaget de uvanlige kampesteinene som fremsto som svært lyse (nesten ti ganger lysere enn omgivelsene) på bilder tatt med OSIRIS-REx Camera Suite (OCAMS).
PolyCam (i midten), MapCam (venstre) og SamCam (høyre) utgjør OSIRIS-REx Camera Suite som tar de fleste bildene (i synlig lys) som tas fra fartøyet
Foto: University of Arizona/Symeon Platts
Ved hjelp av OSIRIS-REx Visible and Infrared Spectrometer (OVIRS) instrument ble lyset fra steinene analysert for å finne svar på deres sammensetning. Et spektrometer separerer lys til enkeltfarger. Siden grunnstoffer og forbindelser har tydelige mørke og lyse signaturmønstre i en rekke farger, kan de identifiseres ved hjelp av spektrometri. Signaturen fra steinene var karakteristiske for pyroksen, det samme som er sett på Vesta og vestoider.
OSIRIS-REx Visible and Infrared Spectrometer (OVIRS) måler synlig og nærinfrarødt lys fra asteroiden Bennu. Observasjonene kan bli benyttet til å identifisere vann og organisk materiale.
Foto: University of Arizona/Symeon Platts
Det kan selvsagt tenkes at steinene faktisk ble dannet på Bennus moderasteroide, men teamet finner dette usannsynlig basert på hvordan pyroksen vanligvis dannes: steinete materiale som smelter ved høy temperatur. På Bennu derimot, er det aller meste satt sammen av steiner som inneholder vannbærende mineraler, noe som betyr at Bennu og dens moderasteroide ikke kan ha gjennomgått veldig høye temperaturer.
Teamet vurderte også lokal oppvarming, muligens fra et nedslag. Men et nedslag som hadde smeltet så mye materiale at slike store pyroksensteiner ble dannet, ville vært så signifikant at det ville ha ødelagt Bennus moderasteroide. Disse teoriene ble derfor lagt til side slik at man istedet vurderte andre pyroksenrike asteroider som kunne ha avsatt dette materialet enten på Bennu eller på Bennus moderasteroide.
Observasjoner med NASAs romsonde OSIRIS-REx tyder på at deler av asteroiden Vesta har endt opp på asteroiden Bennu, noe som både kaster nytt lys over hvordan asteroider beveger seg og på den røffe dannelsen av Bennu.
Film: NASAs Goddard Space Flight Center
Det er slett ikke uvanlig at en asteroide har materiale fra en annen asteroide strødd over overflaten. Romsonden Dawn oppdaget mørkt materiale på kratervegger på dvergplaneten Ceres, romsonden Hayabusa oppdaget en svart kampestein på asteroiden Itokawa og også Hayabusa2 oppdaget nylig materiale fra S-type asteroider på asteroiden Ryugu. Dette tyder på at mange asteroider er del i en kompleks banedans som iblant resulterer i kosmiske blandinger.
Mens asteroider beveger seg gjennom asteroidebeltet kan deres baner bli endret på ulike måter, for eksempel ved at planeter og andre objekter trekker i disse (ved hjelp av sine tyngdekrefter), ved meteornedslag, eller til og med at sollyset kan forårsake et svakt trekk. Det nye funnet bidrar til å fastslå den komplekse ferden Bennu og andre asteroider har gjennomført gjennom Solsystemet.
Osiris-REx møter Bennu
Film/Animasjon: NASA
Basert på Bennus bane tyder flere undersøkelser på at asteroiden Bennu en gang kom fra det indre området av asteroidebeltet via en velkjent gravitasjonell overføringsmekanisme som kan frakte objekter fra det indre av asteroidebeltet til baner nær Jorden. Det finnes to asteroidefamilier fra det indre av asteroidebeltet, Polana og Eulalia, som ligner Bennu ved at de er mørke og karbonrike og som derfor gjør dem til sannsynlige kandidater for Bennus moderasteroide. På samme måte er dannelsen av vestoider forbundet med dannelsen av nedslagsbassengene Veneneia og Rheasilvia på Vesta, for hhv. 2 og 1 milliard år siden.
Asteroidebeltet befinner seg mellom Mars og Jupiter
Illustrasjon: NASA
Ifølge Dante Lauretta, leder for OSIRIS-REx-prosjektet ved University of Arizona i Tucson, må både fremtidige studier av asteroidefamilier, samt Bennus opprinnelse forsøke å bekrefte tilstedeværelsen av vestalignende materiale samt fravær av andre typer asteroider. Lauretta forteller videre at de ser frem til den returnerte prøven som forhåpentlig inneholder biter av disse fascinerende steintypene. Fraværet av biter fra andre typer asteroider er enda mer forbløffende siden man har funnet S-typemateriale på Ryugu. Forskjellene viser hvor viktig det er å undersøke mange asteroider i Solsystemet.
OSIRIS-REx skal levere prøven til Jorden i 2023. Teamet vurderte fire potensielle steder for prøvetaking før de tok det endelige valget i desember 2019.
Se OSIRIS-REx sveve over det utvalgte landingsstedet «Nightinggale»
Film: NASA
Teamet til DellaGiustina og Kaplan har tro på at de vil finne mindre biter av Vesta i bildene fra disse nærundersøkelsene. Hvis mener bilder blir det feil over!
Hva kan du se i kveld?
Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer
Forsiden
