01.01.26: Det nye året får en knallstart med både supermåne, supersol og stjerneskudd den 3. januar! I slutten av februar vil hele 6 planeter stille seg på rekke på kveldshimmelen, og 5 av disse kan du se med det blotte øyet! Hele året vil trolig by på mye nordlysaktivitet, og i august kan du få med deg den største solformørkelsen dette tiåret, årets største meteorsverm, samt en formørket måne!
av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Store himmelbegivenheter i 2026
Montasje: Sannes & Ødegaard, foto: NASA, ESA, STScI
Allerede 3. januar braker det løs med hele tre himmelbegivenheter: en supermåne, en supersol og i tillegg meteorsvermen Quadrantidene!
Supermåne
Årets første fullmåne inntreffer bare tre dager inn i det nye året. Månen befinner seg da på motsatt siden av Jorden i forhold til Solen, slik at den siden av Månen vi ser fra Jorden mottar maksimalt med lys fra Solen. Men i tillegg vil Månen denne gangen bli er såkalt supermåne som betyr at den for oss vil fremstå som både større (opptil 14 % større) og også mer lyssterk enn en typisk fullmåne siden den befinner seg i perigee, dvs. at den er nærmest Jorden i sin bane. Fullmånen vil være synlig hele natten etter solnedgang.
Supermåne over Washington Monument i 2013.
Foto: NASA/Bill Ingalls
Supersol
Samme dag vil også vår planet befinne seg aller nærmest Solen siden vi da befinner oss i perihel (Jorden er nærmest Solen i sin bane) og dermed er 3,4 % nærmere Solen enn vi vil være i begynnelsen av juli når vi befinner oss i aphel som er lengst unna Solen (avstanden Jorden–Solen varierer fra ca. 147 til 152 millioner km). I tillegg står Solen veldig lavt på himmelen på denne tiden av året (i nord er den ikke en gang oppe) og vil derfor virke enda større enn den virkelig er.
Jordens og de andre planetenes baner rundt Solen er elliptiske. Ved aphel (i begynnelsen av juli) er Jorden ca. 5 millioner km lenger fra Solen enn ved perihel (tidlig i januar). Forskjellen er overdrevet på denne illustrasjonen.
Illustrasjon: Wikipedia / Sannes & Ødegaard CC BY-SA 4.0
Vår avstand til Solen er i gjennomsnitt rundt 150 millioner km, men denne avstanden vil øke over tid som følge av to ting. Den ene er at Solens masse gradvis blir mindre som følge av at kjernereaksjoner inne i Solen omgjør masse til energi (E=mc2). Forskerne regner med at Solen vil miste rundt 0,1% av sin totale masse før den starter på sin siste fase. Dette kan høres ut som ekstremt lite, men i virkeligheten er dette faktisk mye masse, like mye som massen til kjempeplaneten Jupiter. Og siden Solens masse vil minske, vil også kraften Solen trekker i Jorden med bli mindre og gjøre at de to objektene glir fra hverandre med 6 cm pr. år.
Den andre grunnen til at avstanden mellom Solen og Jorden gradvis vil bli mindre, skyldes de samme kreftene som forårsaker tidevannskreftene her på Jorden. På samme måte som Månen trekker på Jorden og forårsaker tidevann, trekker også Jorden på Solen og forårsaker en tidevannsutbulning på den siden av Solen som vender mot Jorden. Les mer om dette her.
Meteorsverm
Meteorsvermen Quadrantidene har et kortvarig, men ofte sterkt maksimum. Dette året faller maksimum rundt kl. 22 den 3. januar. Siden det i år er mye lys fra superfullmånen, vil mange stjerneskudd bli usynlige, men vi kan forvente å se ca. 10 flotte meteorer i timen.
Quadrantidene har fått navnet sitt ved at stjerneskuddene ser ut til å strømme ut fra et punkt på himmelen som ligger i det tidligere stjernebildet Quadrans Muralis. Etter moderne inndeling av himmelen i stjernebilder ligger dette punktet mellom den ytterste stjernen i hanken på Karlsvogna (Alkaid) og stjernebildet Herkules. Dette såkalte utstrålingspunktet står på nordøsthimmelen.
Meteorene i Quadrantidene skyldes støvkorn som kommer inn i atmosfæren med en fart på 148 000 km/t og som brenner opp på grunn av luftmotstanden. Vanligvis stammer støvkornene i slike svermer fra kometer som etterlater seg støvhaler på sin ferd gjennom Solsystemet. Kilden til Quadrantidene har vært vanskelig å fastslå, men asteroiden 2003 EH1 er foreslått. Den kan igjen stamme fra komet C/1490 Y1 som ble observert av kinesiske, japanske og koreanske astronomer for mer enn 500 år siden. Når kometer går tomme for støv og gasser omdannes de noen ganger til asteroider.
Draconide-meteor fotografert fra Jevnaker.
Foto: Trym Norman Sannes
Draconide-meteor fotografert fra Jevnaker – zoomet inn på meteoren på bildet foran.
Foto: Trym Norman Sannes
Hvordan observere meteorsvermen?
Det lønner seg å finne et mørkest mulig sted langt unna kunstig belysning for å oppleve fenomenet, kle seg godt og kikke på en størst mulig del av himmelen samtidig. Du bør være tålmodig fordi nattsynet først kommer etter en stund, og stjerneskuddene også kommer i rykk og napp.
Planetparade i februar!
En planetparade er når flere planeter i solsystemet står på linje sett fra Jorden og kan observeres samtidig. Dette spennende fenomenet inntreffer som følge av planetenes ulike hastigheter i sine baner rundt Solen, og selv om det for oss ser ut som de står oppstilt ved siden av hverandre, er dette bare tilsynelatende siden det i virkeligheten er enorme avstander mellom for eksempel Saturn og Merkur. På samme måte, men i en langt større skala, er det mange lysår mellom stjernene i Karlsvogna (21 lysår mellom Alioth og Mizar) selv om det for oss fremstår som om de befinner seg svært nær hverandre.
I slutten av februar vil 5 av disse (Jupiter, Saturn, Venus, Merkur og Uranus) kunne ses med det blotte øye. Av disse 5 blir det vanskeligst å se Uranus siden denne planetens tilsynelatende lysstyrke er 5,72 som er så vidt innenfor grensen for hva som er synlig uten kikkert (+6,00). Neptun vil også være en del av planetparaden, men med en tilsynelatende lysstyrke på rundt 8,00 vil du trenge teleskop/kikkert. Også Mars er en del av paraden, men den vil duppe i horisonten rett før solnedgang og dermed ikke være synlig.
Den voksende Månen vil befinne seg på planetrekken og like over Pleiadene og Uranus, men vil ikke være til hinder for en spektakulær oppvisning av planetene i en sjelden formasjon, spesielt nær horisonten!
Dersom du har en liten kikkert vil du også kunne se dvergplaneten Ceres – det største objektet i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Ceres vil befinne seg mellom Uranus og Neptun.
Planetparaden slik den vil fremstå fra Sør-Norge tidlig på kvelden 24. februar.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard
Se mer om planetparaden i filmen over.
Film: Space time scape
Solformørkelse, måneformørkelse, flott samstilling og årets meteorsverm i august!
Spektakulær samstilling mellom Pleiadene og Månen
På morgenen 7. august kommer Månen og himmelens antagelig flotteste stjernegruppe, Pleiadene, til å stå svært nær hverandre på østhimmelen og bli et virkelig flott skue! Dersom du befinner deg i USA vil du kunne se Månen passere over denne vakre stjernehopen.
Pleiadene er en åpen stjernehop som består av rundt 3000 stjerner og befinner seg 400 lysår fra Jorden i den nordvestre delen av stjernebildet Taurus (Tyren). Hopen kalles også «Syvstjernen» og «De syv søstre» og er blant stjernehopene som befinner seg nærmest Jorden og som er enklest å se med det blotte øyet på nattehimmelen.
Hopen domineres av varme blå og lyssterke stjerner som har blitt dannet i løpet av de siste 100 millioner år. Tidligere antok man at refleksjonståken rundt de mest lyssterke stjernene i hopen var rester etter dannelsen, men nå tror forskerne at det mest sannsynlig er snakk om en uavhengig interstellar støvsky som stjernene nå passerer gjennom. Hopen vil trolig overleve rundt 250 millioner år hvoretter stjernene vil spre seg som følge av tyngdekreftene fra dens galaktiske nabolag.
Tidlig på morgenen fredag 7. august kommer den fantastisk flotte stjernegruppen Pleiadene til å stå rett ved siden av månesigden.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard
Stjernehopen Pleiadene består av rundt 3000 stjerner og befinner seg rundt 400 lysår fra Jorden. Bildet er tatt med et stort teleskop.
Foto: NASA, ESA, AURA/Caltech, Palomar Observatory
Dette bildet viser tydelig de syv søstrene i Pleiadene
Foto: PrzemekMajewski/ Wikipedia
Solformørkelse
Tidlig på kvelden onsdag 12. august får vi oppleve en svært stor solformørkelse i hele Norge, inkludert Svalbard. Dette blir tiårets suverent største solformørkelse og den største siden 2015! Vi kommer ikke til å kunne oppleve en større formørkelse i Norge før i 2039 eller 2048, avhengig av hvor i landet man befinner seg. På Øst-Grønland, vestlige deler av Island, i deler av Spania og litt av Portugal, blir formørkelsen total. Med solformørkelsesbriller eller annet trygt utstyr blir dette en virkelig spektakulær himmelbegivenhet – utvilsomt den største både i 2026 og i dette tiåret!
Når formørkelsen er på sitt største, vil det bli merkbart mørkere både på himmelen og på bakken, og trolig med et rart og litt stikkende sølvaktig lys. Under løvtrær vil vi kunne se merkelige bilder av den formørkede Solen.
Mot slutten av formørkelsen vil Solen stå lavt i nordvest, og vi vil kunne få se det rødlige solnedgangslyset. Dette fenomenet vil derfor kunne bli en spesiell, vakker og flott opplevelse gjennom alle faser!
I Norge vil formørkelsen vare fra 18.29 (Svalbard) til 20.53 (Kristiansand).
Allerede få timer senere får vi det neste astronomiske høydepunktet: maksimum for årets kraftigste meteorsverm!
Ofte er det mulig å se opptil 100–120 stjerneskudd i timen fra denne svermen som skyldes støvpartikler fra kometen Swift-Tuttle. I 2026 vil det ikke bli noe forstyrrende månelys (nymåne siden solformørkelse). Vi vil derfor kunne se uvanlig mange og ganske lyssterke, hurtige og imponerende stjerneskudd, spesielt fra midnatt og frem til det så vidt begynner å lysne av dag. Grunnet lyse sommernetter vil svermen hovedsakelig kunne ses fra Sør-Norge, men er til gjengjeld den eneste av de årlige svermene vi kan oppleve under noenlunde sommerlige forhold.
Perseide-meteorer fotografert i 2009.
Foto: NASA/JPL
Stor delvis måneformørkelse
To uker senere, natt til fredag 28. august, er det Månens tur til å bli formørket, og vi vil vi få oppleve en stor delvis måneformørkelse!
Formørkelsen begynner kl. 03.22 når Månen kommer inn i halvskyggen til Jorden, men dette vil ikke være mulig å se for oss. Først en halvtimes tid senere, rundt kl. 04, vil vi kunne vi ane at «noe» har skjedd med Månen og dens lysstyrke. Månen vil da komme inn i helskyggen til Jorden 04.34, formørkelsen vil bli størst kl. 06.13, og 93,5 % av måneskiven vil da befinne seg i helskyggen. Men i Norge går Månen ned før maksimal fase, men i hele Sør-Norge vil man likevel få med seg det aller meste av maksimal fase denne fasen inntrer bare et par minutter før Månen forsvinner i horisonten. I Oslo kl. 06.11 (kun 2 min før maksimal fase), kl. 06.01 i Trondheim (kun 12 min. før maksimal fase). I Tromsø vil Månen gå ned kl. 04.52, dvs. ca. 20 min. etter at helskyggefasen har startet. I Øst-Finnmark vil Månen gå ned før den har kommet inn i helskyggen.
Måneformørkelsen sett fra Sør-Norge tidlig på morgenen fredag 28. august.
Måneformørkelsen natt til 28. august.
Nordlys gjennom hele året
Hvert 11. år går Sola gjennom et aktivitetsmaksimum, og maksimumet vi nå befinner oss i er det kraftigste på 22 år og kan dermed føre til mange flotte nordlysopplevelser i 2026 og 2027!
Nordlyset oppstår når partikler fra Solen treffer atomer øverst i atmosfæren og får disse til å gløde. Nordlysets farge avhenger av hvilke grunnstoffer som treffes av partiklene.
Nordlys over vinterlandskap.
Foto: Wikipedia / United States Air Force photo by Senior Airman Joshua Strang
Forsiden
