I 2012 har vi opplevd flere fantastiske astronomiske oppdagelser og begivenheter. Men 2013 ligger an til å kunne bli minst like spektakulært i verdensrommet, ikke minst takket være oppdagelser gjort i løpet av 2012.

Komet McNaught fotografert fra Sør-Amerika i januar 2007. Dersom vi er heldige, kan ISON bli et enda langt flottere skue!
Illustrasjon: ESO

I januar 2012 ble det dokumentert at det er flere planeter enn stjerner i Melkeveien og at de fleste antagelig er steinplaneter. Når det er anslagsvis 300 milliarder stjerner i Melkeveien, er dette virkelig en bemerkelsesverdig oppdagelse. Letingen etter exoplaneter med livgivende miljøforhold er i full gang og flere nesten-jorder er allerede funnet! Noen få av disse befinner seg i såkalt beboelig sone, der temperaturen er mellom 0 og 100 grader C, og hvor vann kan finnes i flytende form og kanskje gi muligheter for livsformer til å utvikle seg.

Denne oppdagelsen endrer fullstendig vår forståelse av rommet og hva som finnes der og åpner fantastiske muligheter for ulike livsformer på kloder rundt andre stjerner.

Mer om denne oppdagelsen

Stjerneverdenen slik den egentlig er! De fleste stjernene har planeter, men vi ser de vanligvis ikke fordi de drukner i lyset fra moderstjernen sin. 
Illustrasjon: ESO/M. Kommesser

I juni passerte planeten Venus foran Solen for siste gang på 105,5 år. Denne enestående begivenheten ble fulgt av mennesker over hele verden. Venus-passasjen var et foreløpig høydepunkt i en formidabel rekke med flotte himmelfenomener som har funnet sted i Norge de siste årene.

Mer om Venus-passasjen

Venus-passasjen fotografert med SDO-observatoriet i rommet.
Foto: NASA, HMI / SDO

I begynnelsen av august landet romsonden Curiosity på Mars på ytterst spektakulært vis for å lete etter forhistorien til Den røde planet og mulige livsformer.

Mer om landingen

Slik kan det se ut når Curiosity kjører rundt på Mars på letting etter bevis for livsformer.
Illustrasjon: NASA

Rekordnær exoplanet

I oktober ble det funnet en steinplanet i trippelstjernesystemet Alfa Centauri. Dette er den suverent nærmeste planeten som er funnet utenfor vårt solsystem. Planeten er altfor varm til at det kan være livsformer der, men oppdagelsen tyder på at flere – og kjøligere – planeter kan finnes lenger unna moderstjernen, Alfa Centauri B. Dersom slike planeter skulle befinne seg i såkalt beboelig sone, der temperaturen er mellom 0 og 100 grader, kan livsformer ha hatt mulighet for å utvikle seg.

Mer om oppdagelsen og hvorfor den er så viktig.

Kunstnerisk fremstilling av planeten som er funnet rundt Alfa Centauri B. Solen, samt Alfa Centauri A og B, er markert.
Illustrasjon: ESO/L. Calçada/N. Risinger (skysurvey.org)

Historisk komet?

I høst ble det oppdaget en komet, kalt ISON, som i slutten av november 2013 vil passere ekstremt nær Solen. Det er en god sjanse for at kometen kan bli eksepsjonelt lyssterk og imponerende, men det finnes også en mulighet for at den vil fisle bort og knapt være synlig. ISON besøker antagelig det indre av Solsystemet for første gang og inneholder derfor store mengder med flyktige stoffer som fordamper i solvarmen. Men dette kan også få hele kometen til å koke bort før den rekker å bli et historisk skue.

Kometen ISON

Men allerede i mars 2013 kan vi oppleve en flott komet. Da vil PanSTARRS være på sitt sterkeste og den forventes da å være et flott objekt selv uten kikkert. Er vi heldige kan denne kometen bli et flott skue store deler av våren.

Asteroide sneier Jorden

Den 15. februar 2013 passerer den 57 meter store asteroiden 2012 DA14 bare 20 000 kilometer fra Jorden. Med en liten kikkert vil man kunne se hvordan asteroiden sklir mellom stjernene på nattehimmelen. Det er ingen fare for kollisjon med Jorden, men dette er en helt ekstraordinært nær passering.

Den unike nærpasseringen 15. februar 2013

Begivenheten vil bli fulgt på www.astroevents.no

Sultent superhull

Sommeren 2013 vil det superstore sorte hullet i sentrum av Melkeveien sluke en gass-sky som har tre ganger større masse enn Jorden. Noe lignende er ikke observert før. Astronomene venter i spenning på å observere denne unike hendelsen.

Sort hull skal spise sky av gass

Neste sommer vil gass-skyen gå i oppløsning. Linjene viser hvordan stjerner i nærheten av hullet beveger seg, mens restene av gass-skyen er vist i rødt og gult og banen til skyen er vist med en rød linje.
Illustrasjon: ESO/MPE/Marc Schartmann

I tillegg vil det være flotte meteorsvermer rundt 4. januar (Kvadrantidene), 11. august (Perseidene) og 13. desember (Geminidene). I 2013 blir det ingen formørkelser som er synlige i Norge.