08.06.25: I august kan vi glede oss til virkelig spektakulære hendelser når 6 planeter samler seg med Månen, samtidig som en av årets sterkeste meteorsvermer er på sitt beste – et uvanlig sammenfall av fenomener som også hver for seg er temmelig severdige! Og på toppen av det hele vil du også kunne se asteroidebeltets største objekt Ceres!

av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard

Hele 6 planeter, samt Månen og dvergplaneten Ceres – det største objektet i asteroidebeltet – vil kunne observeres på himmelen samtidig 12. august!
Illustrasjon: Starry Night / Sannes & Ødegaard, foto: NASA, montasje: Sannes & Ødegaard

Etter en sommer med lys nattehimmel og få astronomiske objekter å se, braker det løs med fenomener 11. og 12. august! Hele 6 av planetene vil kunne ses samtidig, og de grupperer seg på spektakulært vis, delvis også sammen med Månen.

Her er hva vi kan glede oss til:

Planeter på rekke

På morgenen mandag 11. august vil 6 planeter stå på rekke over himmelen – 4 av disse, Merkur, Jupiter, Venus og Saturn, vil kunne ses uten kikkert, men for å se Uranus og Neptun, trenger vi kikkerthjelp. Som vist over (12. august om morgenen), vil dvergplaneten Ceres befinne seg rett ved siden av trekløveret Saturn, Månen og Neptun, og kunne ses med en liten kikkert (tilsynelatende lysstyrke 7,5).

Med en kikkert vil det bli mulig å se dvergplaneten Ceres. Objektet er 939 km i diameter, men siden den befinner seg 340 millioner kilometer unna, vil vi bare se den som en liten prikk, selv i en litt større kikkert.
Illustrasjon: Starry Night / Sannes & Ødegaard, foto: NASA, montasje: Sannes & Ødegaard

Nærbilder av Ceres tatt med romsonden Dawn. De lyse flekkene består av salt fra saltvann som en gang har fordampet.
Foto: NASA/JPL-Caltech/UCLA/MPS/DLR/IDA

Stjerneregn

Om kvelden samme dag starter maksimum for meteorsvermen Perseidene som konkurrerer med Geminidene i desember om å være årets sterkeste sverm. Ofte er det mulig å se opptil 100–120 stjerneskudd i timen fra denne svermen som skyldes støvpartikler fra kometen Swift-Tuttle. Men siden Månen i år vil være nesten full, forsvinner de svakeste meteorene i månelyset. Likevel vil vi kunne se mange og ganske lyssterke, hurtige og imponerende stjerneskudd, spesielt fra midnatt og frem til det så vidt begynner å lysne av dag. Grunnet lyse sommernetter ses svermen hovedsakelig i Sør-Norge, men er til gjengjeld den eneste av de årlige svermene vi kan oppleve under noenlunde sommerlige forhold.

For å begrense effektene av månelyset, kan det være lurt å stille seg i skyggen av en bygning eller et tre slik at Månen ikke er synlig.

Perseide-meteorer fotografert i 2009.
Foto: NASA/JPL

Navnet Perseidene skyldes at meteorsvermen ser ut til å strømme ut fra stjernebildet Perseus, eller mer nøyaktig: et punkt mellom Perseus og Cassiopeia.

Svermen har blitt observert helt siden år 36 etter Kristus, altså for rundt 2000 år siden, og har sin opprinnelse i den kortperiodiske kometen 109/P Swift-Tuttle fra Kuiperbeltet (samme område som Pluto). Kometen ble oppdaget av de amerikanske astronomene Lewis Swift and Horace Tuttle i 1862. Den nådde perihel (var nærmest Solen i sin bane) sist gang i 1992, og neste gang den besøker det indre av Solsystemet er først i 2126. Meteorsvermen er synlig hvert år fra slutten av juli og med maks aktivitet mellom 9. og 14. august avhengig av hvor støvbåndet befinner seg i forhold til Jorden. I år forventes maksimum å finne sted 12. august.

Kometen bruker 133 år på et baneomløp rundt Solen, og hver gang kometen er nærmest Solen blåses det ut støvpartikler som blir liggende i et bånd langs kometbanen. Etter rundt tusen år vil partiklene gradvis forlate støvbåndet, men siden kometen fortsetter å gå i bane rundt Solen, vil det kontinuerlig tilføres nytt støv langs kometens bane. Når Jorden passerer gjennom støvbåndet, kommer partiklene inn i Jordens atmosfære og brenner opp, noe vi fra bakken ser som en meteorsverm.

Støvpartiklene treffer atmosfæren med 59,6 km/s (215 000 km/t), og Perseide-meteorene regnes derfor som temmelig raske.

Meteorsvermen Perseidene. Månen og Saturn på kvelden 12. august.
Illustrasjon: Jbout, Wikipedia, Creative Commons CC0 1.0

Så begynner himmelshowet for alvor!

Tirsdag 12. august står planeten Venus (tilsynelatende lysstyrke -4,0), det mest lyssterke objektet på himmelen etter Solen og Månen, bare en halv grad fra planeten Jupiter (tilsynelatende lysstyrke -1,9) – som er bare litt mindre lyssterk enn Venus. Dette blir et spektakulært skue selv uten kikkert, men med en kikkert vil det bli mulig å se flere av månene til Jupiter i samme synsfelt som planeten og Venus. Objektene står aller nærmest hverandre kl. 07.30, men da har Solen allerede kommet opp, slik at himmelen blir for lys. Vi bør derfor se etter fenomenet i østlig retning tidlig på morgenen mens himmelen fortsatt er litt mørk.

Slik vil østhimmelen fortone seg kl. 04.30 på morgenen 12. august. De svært lyssterke og iøynefallende planetene Venus og Jupiter står tett sammen, men også Merkur (tilsynelatende lysstyrke 1,5) kan ses uten kikkert. For å se Uranus (tilsynelatende lysstyrke 5,7) trengs en liten kikkert. Avstanden er 2,9 milliarder kilometer.
Illustrasjon: Starry Night / Sannes & Ødegaard, foto: NASA, montasje: Sannes & Ødegaard

Men samtidig vil Saturn og Neptun ha samlet seg ved siden av Månen på sydhimmelen. Saturn vil vi lette kunne se uten kikkert, men for å få øye på Neptun vil vi trenge en kikkert. Men pass på å ikke ha Månen i synsfeltet – lyset fra den er så sterkt at det blir vanskelig å se Neptun samtidig.

På morgenen tirsdag 12. august står Månen, Saturn og Neptun tett sammen på sydhimmelen. For å se Neptun trengs en liten kikkert.
Illustrasjon: Starry Night / Sannes & Ødegaard, foto: NASA, montasje: Sannes & Ødegaard

Månen vil befinne seg nærmest Saturn (tilsynelatende lysstyrke +0,7) kl. 14.34 norsk tid, og litt senere nærmest Neptun (lysstyrke +7,8), men siden dette vil skje midt på dagen og objektene heller ikke vil befinne seg over horisonten i Norge, må vi enten se dette tidlig på morgenen eller vente til de tre objektene kommer over horisonten igjen i øst i 22-tiden på kvelden. På det nærmeste vil Månen være 4 grader (tilsvarende 8 ganger måneskivens diameter) fra Saturn og 2,5 grader fra Neptun.

Neptun er den ytterste kjente planeten i Solsystemet og vil disse dagene befinne seg hele 3,6 milliarder kilometer unna – ikke så rart at vi da trenger kikkerthjelp for å få et glimt av denne planeten!

Månen, Saturn og Neptun står tett ved hverandre også på kvelden. Slik vil det se ut fra Sør-Norge kl. 23 tirsdag 12. august. For å se Neptun trengs en liten kikkert
Illustrasjon: Starry Night / Sannes & Ødegaard, foto: NASA, montasje: Sannes & Ødegaard

Denne planetmorgenen kan vi, som kartet øverst viser, også se Merkur og Uranus som står på den samme planetrekken! Mars er den eneste av planetene som blir lite synlig disse dagene – den kan bare ses en kort stund etter solnedgang, og da lavt på nordvesthimmelen.

På morgenen 12. august samt den påfølgende natten har meteorsvermen Perseidene sitt maksimum, så dette blir virkelig tiden for å kikke opp!

Nærbilde av en annen komet (67P/Churyumov-Gerasimenko) tatt med den europeiske romsonden Rosetta. Foto: ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team

MER INFORMASJON

Oversikt over himmelbegivenheter i 2025

astroevents.no: Flere himmelbegivenheter