25.08.23: Med sin vellykkede landing på Månens sydpol onsdag, ble India den fjerde nasjonen (etter USA, Kina og Sovjet) som har klart å gjennomføre en kontrollert landing på Månens overflate og første nasjon som lander på en av Månens poler. Etter hvert som den planlagte landingen nærmet seg, samlet tusener av indere seg i templer og moskeer for å be til høyere makter om en vellykket landing. På elvebankene ved elven Ganges ba hinduistiske munker for det kommende landingsforsøket og blåste i konkylier, og etter landingen samlet folk seg i gatene for å feire.
av Anne Mette Sannes
India ble den fjerde nasjonen som har foretatt en myklanding på Månen og første nasjon som lander på en av polene. Den vellykkede landingen er forventet å gi mange forskningsmuligheter og også gi en boost til Indias voksende privatsektor.
Film: The Tribune
Landeren Vikram satte bena i månestøvet kl. 06.04 pm indisk tid. Den indiske statsministeren Narena Modi som befant seg på Brics-toppmøtet i Sør Frika, viftet med det indiske flagget på livesendingen da landingen var et faktum og uttalte at dette var en seier for et nytt India og at «The sky is not the limit».
Den indiske statsministeren Narena Modi uttalte at denen suksessen tilhører hele menneskeheten og at det også vil hjelpe andre lands måneferder i fremtiden.
Film: CbcNews
Hele landingen av Chandrayaan-3 på Månens sydpol (NB! Lyden mangler de første 40 sekundene)
Film: Sunrise Classes / Youtube
Det at landingen skjedde på en av Månens poler er også en større bragd enn å lande nær ekvator siden en slik landing er langt mer vanskelig. En landing ved polene krever nemlig at fartøyet må gå inn i en polar bane, noe ingen nasjon har gjort tidligere, heller ikke USA.
Spesielt er det mye prestisje i dette etter at russerne nylig mislyktes med sitt forsøk på nettopp en landing på Månens sydpol. Luna-25 ferden var Russlands første forsøk på en månelanding på hele 47 år. Det russiske romfartsselskapet Roscosmos uttalte i etterkant at årsaken til at de ikke lyktes var mangel på trening siden Sovjets siste ferd i 1976.
Chandrayaan-3 Mission:
View from the Lander Imager (LI) Camera-1 on August 17, 2023 just after the separation of the Lander Module from the Propulsion Module #Chandrayaan_3#Ch3pic.twitter.com/abPIyEn1Ad
Utsikt fra Lander Imager (LI) Camera-1 17. august kort etter at landingsmodulen hadde separert seg fra fremdriftsmodulen
Bilde: Twitter/@ISRO
Landingsstedet filmet av samme kamera kort etter landing
Foto: ISRO
Lang ferd mot Månen
Chandrayaan-3 ble skutt opp 14. juli, og dermed tok denne ferden langt mer tid enn Apolloferdene på 60 og 70-tallet som ankom Månen på bare noen dager. Årsaken er at India ikke benytter så kraftige raketter, men i stedet velger å sende sonden på flere omløp rundt Jorden for å oppnå nødvendig fart før den sendes på en månedslang tur mot Månen.
Oppskytningen skjedde fra Sriharikota
Foto: Wikipedia Commons/ISRO
Slik var ferden mot Månen:
Ferden mot Månen
Animasjon: Wikipedia
Selve landingen
I de siste minuttene før touchdown utførte landeren en kompleks manøver ved å senke farten fra 6000 km/t til bortimot null, samt en manøver fra horisontal til vertikal posisjon.
Det var helt avgjørende at fartøyets fart og helning var korrekt. For stor fart kunne ha medført at Vikram tippet over, og for liten fart kunne ha gjort at den hadde truffet overflaten på feil sted. Det var nettopp denne siste landingsmanøveren som førte til at det gikk galt i 2019 da landeren ikke klarte å endre retning og dermed styrtet ned i overflaten.
Se de første bildene tatt av Vikram fra Månen:
Film: HindustanTimes
Hvorfor til Månens sydpol?
Apollolandingene fant sted i ekvatorområdet, og landingen som skjedde lengst fra ekvator ble foretatt med Apollo 15 som landet i Hadley Rolle/Apennine Mountains litt over 26 grader nord for Taurus-Littrow-området.
Siden Månens sydpol er langt fra landingsstedene for Apolloferdene, er dette et totalt ukjent område for å drive utforskning. Å utforske i et helt nytt miljø vil være en ny utfordring og utvilsomt være svært nyttig med tanke på utforskning lenger ut i rommet.
En av hovedårsakene til at Månens sydpol er interessant er at det trolig finnes vannis der, og vann er en nødvendig ressurs for å kunne drive langvarig utforskning, både for å drikke, kjøle ned utstyr (man kan separere isen og lage oksygen og hydrogen som kan benyttes henholdsvis til å puste og til å lage rakettdrivstoff).
Roveren Pragyaan skal etter planen rulles ut fra landeren og bevege seg rundt på overflaten i et par uker for å ta bilder og utføre eksperimenter – og ikke minst lete etter vannis. Og her blant kalde kratre og dype kløfter mener forskerne at det er store sjanser for at det finnes vannis siden disse områdene befinner seg i permanent skygge. Det er ikke mulig at flytende vann kan eksistere på Månen over tid siden vanndamp raskt vil brytes ned av sollyset og forsvinne ut i rommet.
Sammensatt bilde av Månens sydlige polområder tatt av NASAs Clementine-sonde over to månedager. Områder med permanent skygge kan inneholde vannis.
Foto: Wikipedia
Lys fremtid for India
Ifølge professor Andrew Coates ved UCL’s Mullard Space Science Laboratory har India, etter sin vellykkede landing onsdag, virkelig bekreftet seg som en av de viktigste romfartsnasjonene.
India har privatisert sine rakettoppskytninger, har fokus på rimelige oppskytninger og har store planer for de neste tiårene. Kina er Indias nærmeste rival og Kina planlegger å sette astronauter på Månen i slutten av dette tiåret.
Planen for USA er også å reise til Månen for å bli, og fremtidige astronauter skal bo i en romstasjon som skal gå i bane rundt Månen. NASA astronaut Mike Massimino sier at hva som oppdages av Chandrayaan-3 ferden kan bli til stor hjelp for astronautene som skal delta på Artemis II som etter planen skal gå i bane rundt Månen i november 2024.
Se intervjuet med Massimino:
Former NASA astronaut Mike Massimino discusses India's successful moon landing
CBC News
Forsiden
