Den 28. november kl. 19.45 suste kometen ISON forbi Solen på ekstremt nært hold. Ville ISON bli et historisk skue eller en historisk flopp? Forskere over hele verden fulgte spent med på utviklingen. Solsondene begynte å gi spektakulære nærbilder av solpasseringen. Les nedenfor om hva som skjedde!
Siste (01.12.2013 kl. 19): Restene etter ISON har hatt en ytterst interessant og overraskende utvikling, se mer detaljer nedenfor!
ISON stuper inn mot Solen, restene kommer ut igjen og løser seg opp (28 MB)
Film av dødsstupet inn mot Solen
En spektakulær film av ISON (og Encke, en annen komet) tatt 21. – 24. november. Film: STEREO-A /NASA
Se nedenfor for de ferskeste bildene og kommentarene!
Denne billedmontasje viser at «noe» kom ut igjen fra Solen. Det er imidlertid ganske beskjedne rester og kan være restene av halen – altså en komethale uten hode. Disse restene vil neppe kunne lage noe flott skue fremover. Dersom det er litt større rester, er det tvilsomt om de er store nok til å kunne lage en synlig komet på morgenhimmelen vår i desember.
Foto: SOHO/ESA/NASA
DETTE SER IKKE LOVENDE UT! Komet ISON kl. 18.36 norsk tid. Det ser ut til at hodet kometen fisler ut eller rett og slett ikke finnes lenger. Dette vil eventuelt kunne bekreftes av bilder som snart ventes fra solteleskopet SDO som gir bilder langt tettere på.
Foto: SOHO/ESA/NASA
Komet ISON kl. 16.51 norsk tid.
Foto: SOHO/ESA/NASA
Komet ISON kom torsdag ettermiddag inn på bildet til et annet solkamera som viser mer detaljer.
Foto: SOHO/ESA/NASA
Oversiktsbilde av ISON som stuper mot Solen tatt kl. 16.37 norsk tid.
Film som viser solstupet frem til kl. 16.22 torsdag.
Foto: SOHO/ESA/NASA
Komet ISON kommer inn nede fra høyre på dette bildet som ble tatt av solsonden SOHO om kvelden 28.11. På denne filmen ser vi utbrudd fra Solen. Vil de påvirke kometen og i tilfelle hvordan? På filmen øker lysstyrken med en faktor 10!
Torsdag morgen: Film som viser ISON og utbrudd på Solen. Foto: SOHO/ESA/NASA
Onsdag formiddag: Film som viser ISON og utbrudd på Solen.
Foto: Karl Battams/NASA/STEREO/CIOC
To kometer nær Solen! Enckes komet er allerede inne i bildet mens ISON kommer inn fra venstre. Jorden og Merkur synes også på dette bildet som er tatt med solsonden STEREO-A.
Film som viser kometene på vei inn i solsondens synsfelt.
Foto: SOHO/ESA/NASA
OPPDATERING 28.11.2013 kl. 19.38: ISON har de siste dagene gjentatte ganger tatt forskerne på sengen og gjenoppstått fra de døde en gang. Kometen så ut til å gå helt i oppløsning på vei inn mot Solen torsdag kveld (28.11) og ble fullstendig avskrevet. Ingenting kunne sees på de meget detaljerte bildene som SDO-observatoriet tok av selve nærpasseringen. Likevel dukket en liten restklump opp på den andre siden av Solen noen timer senere. Først trodde man at dette bare var en rest av halen uten hode. Snart begynte imidlertid komethodet å spy ut materiale igjen og lysstyrken tiltok raskt. Et knapt døgn senere avtok imidlertid lysstyrken kraftig igjen og i det restene av kometen skulle forlate synsfeltet til SOHO, var det tilsynelatende bare en sky med rester igjen.
Se denne filmen! (28 MB)
OPPDATERING 28.11.2013 kl. 19.38: Omtrent nå skal ISON passere nærmest Solen – dersom den fortsatt eksisterer. Det er det dessverre en viss grunn til å betvile akkurat nå. Det kom akkurat et bilde tatt med SOHO kl. 18.36 norsk tid (se over!). Der ser det ut til at hodet på kometen rett og slett fisler bort! Bilder som snart ventes fra SDO-kameraene vil evt. kunne bekrefte dette.
OPPDATERING 28.11.2013 kl. 18.06:
Tidligere i dag tiltok lysstyrken dramatisk og kameraet på SOHO-observatoriet (i rommet) ble mettet slik at det ble kunstige streker ut fra komethodet. De to siste timene har imidlertid lysstyrken til kometen avtatt. Betyr det at kometkjernen går i oppløsning eller på annen måte har problemer? Det er for tidlig å konkludere – følg med utover kvelden!
OPPDATERING 28.11.2013 kl. 08.34: Den store dagen har kommet! Lysstyrken øker nå dramatisk mens ISON stuper innover mot Solen. Se bilder og filmer over øverst på siden! Kl. 19.45 norsk tid vil ISON være under 1,2 millioner kilometer fra Solen. Deler av kometen, denne skitne snøballen, kan da varmes opp til 2700 grader.
OPPDATERING 27.11.2013 kl. 09.42:
ISON er fortsatt intakt og ser ut til å være i god tilstand. Kometen har nå kommet inn i synsfeltet til SOHO-sonden og vi vil få stadig mer spektakulære bilder utover dagen i dag og i morgen!
OPPDATERING 26.11.2013 kl. 22.40:
Har ISON gått i oppløsning? På et bilde tatt med solsonden STEREO-A for noen timer siden tyder på at ISON er intakt. MEN: Et spansk teleskop som observerer langbølget (millimeter) stråling fra ISON viser at strålingen fra molekyler avtok med en faktor på minst 20 mellom 21. og 25. november. Dette kan tyde på at kjernen bare så vidt er aktiv – dersom den i det hele tatt finnes fortsatt! Observasjonene kan tyde på at kometkjernen har gått fullstendig i oppløsning. Men det kan også være andre forklaringer. De neste timene og dagene blir ekstremt interessante og onsdag kommer ISON inn i synsfeltet til solsonden SOHO som kan gi mer detaljerte bilder. Forskerne har aldri tidligere opplevd at en så stor fersk komet kommer så nær Solen. Dette gir oss enestående muligheter til å få ny informasjon både om kometer og Solens ytre atmosfære. ISON vil, dersom den fortsatt finnes, passere over et spesielt aktivt område på Solen og bli utsatt for utbrudd som sterkt kan påvirke hale og struktur.
En spektakulær film av ISON (og Encke) tatt 21. – 24. november. Film: STEREO-A /NASA
Komet ISON fotografert med teleskopet TRAPPIST i Chile om morgenen 15. november. Kometen har hatt en kraftig utvikling de siste dagene og har økt sterkt i lysstyrke.
Foto: TRAPPIST/ESO
OPPDATERING 20.11.2013: Et nytt utbrudd har gjort at lysstyrken har tiltatt ytterligere med en faktor 6 og nå er på astronomisk lysstyrke 4. Kometen er lett synlig uten kikkert, men forsvinner nå raskt inn mot Solen og blir da vanskelig å se fra Jorden. Halen er 7 grader lang og øker i lengde og kompleksitet.
OPPDATERING 18.11.2013: Tirsdag kl. 11.30 passerer ISON nær Merkur og en romsonde der vil sende bilder. Se ellers liste over milepæler nederst i denne saken!
OPPDATERING 14.11.2013: Det siste døgnet har ISONs lysstyrke økt med en faktor 6 og ISON kan nå så vidt være synlig uten kikkert fra helt mørke steder. Det er sannsynlig at utbruddet skyldes den økende solvarmen og muligens at en del har løsnet fra kometkjernen. Kometen nærmer seg raskt Solen og utviklingen fremover vil bli uhyre spennende!
OPPDATERING 19.10.2013: Et nytt bilde tatt med romteleskopet Hubble 9. oktober viser at komet ISON fortsatt er hel og ikke har begynt å gå i oppløsning slik noen har antatt at den vil. Bildet viser at kometens hode og hale er symmetriske, og dette tyder ikke på at det har skjedd noe dramatisk med kjernen foreløpig. I april viste bildene en støvjet fra kjernen, men denne er enten ikke lenger synlig eller den har skrudd seg av.
ISKALDT URSTOFF
Kometer er klumper av skitten snø, is frosne gasser, stein og støv som kommer fra de ytre, iskalde delene av Solsystemet. Dette er rester fra Solsystemets tilblivelse for nesten 5 milliarder år siden. Klumpene er gjerne noen kilometer store. På innover mot solvarmen begynner stoff å fordampe, legger seg som en tåkesky (kalt koma) rundt kometkjernen og deretter blåser stråling og solvind stoffet utover. Dermed oppstår den karakteristiske komethalen. I dette tilfellet er det snakk om en såkalt solstupende komet som har svært avlang bane og kommer ekstremt nær Solen.
I desember 2011 stupte komet Lovejoy inn i atmosfæren på Solen – og overlevde. ISON er betydelig større og vil 28. november gi et enda mer dramatisk show!
Foto: ESA, NASA, SOHO
SENSASJON ELLER FLOPP?
ISON ble oppdaget 21. september 2012 og relativt raskt ble det klart at denne kometen kan bli helt spesiell fordi den vil sneie Solen på rekordliten avstand.
I sommer har kometen blitt fulgt av en rekke kameraer. På Hubble-bildet som ble tatt i begynnelsen av juli befinner ISON seg 648 millioner kilometer fra Jorden, mellom banene til Mars og Jupiter og stuper innover med 77 000 km/t. Kometer består av is, frosne gasser støv og stein fra Solsystemets barndom og har tilbrakt tiden frem til nå i den såkalte Oorts sky mange milliarder kilometer utenfor banene til Pluto og Neptun. Den 1. oktober suste ISON forbi Mars på bare 10,8 millioner kilometers avstand. Komet kan kollidere med Mars!
Komet ISON fotografert med romteleskopet Hubble 8. mai.
Foto: ESA, NASA, STScI
Etter hvert som kometen kommer lenger innover mot solvarmen, fordamper stadig mer materiale. Tidligere i år oppstod det først en tåkete sky rundt selv kometkjernen og deretter en hale når solvinden blåste materialet utover. Halens lengde vokser i takt med hvor mye som fordamper. Tidligere i år lå kometen litt etter skjema, men øker nå raskt i lysstyrke. Fordampningen vil tilta fremover og nå sitt absolutte maksimum når ISON 28. november kl. 19.33 norsk tid passerer bare 1 165 000 kilometer fra soloverflaten. Da er det mulig at kometen blir blant de kraftigste og flotteste vi har sett, men sikre er vi slett ikke, blant annet fordi kometkjernen rett og slett kan fordampe eller gå i oppløsning når den stekes av solvarmen. Det forekommer ekstremt sjelden at så stor komet som dette passerer så nær Solen og begivenheten vil bli fulgt av teleskoper og astronomer over hele verden, samt en lang rekke romsonder.
Kometer er svært uforutsigbare og kan noen ganger skuffe fullstendig, mens andre kometer blir mye kraftigere enn selv de største optimistene har håpet på. ISON besøker det indre av Solsystemet for første gang og det er dermed spesielt å vurdere hvordan denne vil utvikle seg. Til gjengjeld har ISON store mengder stoff som ikke har fordampet på tidligere solpasseringer, og kometen har derfor et potensiale til å bli usedvanlig lyssterk.
For forskningen er kometer meget interessante fordi de inneholder urstoffet som Solsystemet ble til fra for 4,6 milliarder år siden. Helt siden den gang har disse kilometerstore klumpene av skitten snø og frosne gasser sakte svevd rundt Solen langt utenfor banen til de ytterste planetene. Opp gjennom tidene har kometer kollidert blant annet med Jorden og forsynt oss med størstedelen av vannet som finnes på kloden vår. I tillegg inneholder kometer ganske store og kompliserte organiske molekyler, så det kan hende kometene var en viktig brikke i livets utvikling.
Komet ISON fotografert med romteleskopet Hubble 10.-11. april i år.
Foto: ESA, NASA, STScI
I slutten av juli begynte kometen å tilta i styrke fordi karbondioksid begynte å fordampe. Det er likevel fortsatt stor spenning knyttet til kometens utvikling. Enkelte forskere tror at kometen kan oppnå en meget høy lysstyrke i en kort periode akkurat ved passeringen av Solen. De mener at kometkjernen kan gå i oppløsning, men at halen som dannes vil utvikle seg videre og bli svært flott de påfølgende ukene mens kometen fjerner seg fra Solen igjen (og kommer nærmere Jorden). Estimatene sier at halen kan strekke seg over en tredjedel av himmelhvelvingen. Dersom ISON fordamper under nærpasseringen av Solen kan det imidlertid hende at det ikke lenger er noen komet å se på i det hele tatt!
Observasjoner som er gjort de siste månedene tyder på at kjernen til ISON er så stor (rundt 3-5 km i diameter) at den vil overleve nærpasseringen av Solen og utvikle seg til å bli et meget flott objekt i perioden slutten av november og frem til midten av januar.
C/2012 S1 (ISON), som er kometens fulle navn, vil være nærmest Jorden den 26. desember i år. Avstanden er da nede i 64 millioner kilometer (avstanden vår til Solen er til sammenligning 150 millioner kilometer).
Det ble tidligere antatt at ISON var i slekt med den store kometen som var synlig i 1680, men nye observasjoner viser at banene er såpass forskjellige at dette ikke er tilfelle.
Banen til ISON. Den 11. Desember har kometen allerede rukket å fjerne seg en god del fra Solen.
Illustrasjon: Wikipedia
SYNLIGHET
I oktober var ISON greit synlig med amatørteleskoper fra Norge, men tiltok etter hvert i lysstyrke. Den 1. oktober passerte ISOn planeten Mars og befant seg nær denne på himmelen. Fra midten av november ble kometen synlig uten kikkert en periode før den forsvinner inn mot Solen. Deretter vil kometen (dersom den overlever besøket i helvetets bakgård) være best synlig fra den nordlige halvkule.
Synlighet før 28. november: Den 21. november kan ISON fortsatt være synlig en kort periode på tussmørk morgenhimmel i sydøstlig retning dersom man har veldig god og lav horisont. I Sør-Norge betyr dette at man kan kikke mellom ca. 06.15 og 06.40, i Nord-Norge noe senere og f.eks. i Tromsø fra 09 – 09.30 (men da er himmelen allerede noe lys). Senere på morgenen vil himmelen være for lys.
Etter nærpasseringen av Solen, altså etter 28. november, vil ISON igjen komme til syne på morgenhimmelen. På grunn av det intense sollyset vil det trolig ta noen dager før kometen kan sees fra Jorden (med mindre noe virkelig dramatisk og spektakulært skulle skje – i virkelig sjeldne tilfeller kan kometer bli synlig selv midt på lyse dagen). Den tidligste dagen det er sannsynlig at vi igjen kan få et glimt av ISON er 1. desember. Deretter stiger ISON raskt på himmelen og blir dermed mye bedre synlig. Det er denne perioden vi kan ha størst forventninger til.
Meteorsverm?
Den 14. – 15. januar 2014 vil Jorden passere nær banen til ISON. Det er en liten mulighet for at mikropartikler fra halen kan komme inn i Jordens atmosfære og forårsake en meteorsverm eller lysende nattskyer på den sydlige halvkule. Sjansen for at dette skal skje vurderes imidlertid som liten.
SOLTELESKOPENE
Nærpasseringen av Solen vil bli fulgt av en rekke solteleskoper. Så snart ISON kommer tilstrekkelig nær Solen, vil kometen komme inn i synsfeltet som den trolig mest spektakulære kometen som noen gang er foreviget av romsonder. ISON vil trolig overgå Lovejoy (se bilder/film over) og fullstendig mette flere av kameraene med lys. Men solteleskopene vil også gi oss en helt unik mulighet for å følge den ytterst dramatiske nærpasseringen i detalj. På det nærmeste vil ISON være bare 1,1 millioner kilometer fra soloverflaten og tyngdekreftene fra Solen er da så sterke at kometen vil kunne rives i stykker dersom kometen ikke henger godt sammen.
Dersom kometkjernen bare er en løst sammensatt haug av stein og isbiter, vil kometkjernen løse seg helt opp, eller ihvertfall dele seg. Dette vil trolig medføre en dramatisk lysstyrkeøkning og de mest spektakulære bildene vi noen gang har fått av en komet i nærheten av Solen!
Denne banen kommer ISON til å følge gjennom synsfeltet til det rombaserte solobservatoriet SOHO.
Foto: ESA, NASA, SOHO
NAVN OG OPPDAGELSE
Kometen har fått navnet C/2012 S1 (ISON) og ble oppdaget av en hviterussisk og en russisk astronom. ISON er forkortelse for the International Scientific Optical Network (ISON) nær Kislovodsk, Russland.
MILEPÆLER
Passering Mars: 1. oktober 2013 (avstand 10,8 millioner kilometer)
Passerer Merkur: 19. november 2013 kl. 11.30 (avstand 36 millioner kilometer). Forventer flotte bilder fra romsonden MESSENGER
21. november: Solsonden STEREO begynner å ta bilder av ISON
Passerer nærmest Solen 28. november kl. 19.33. Forventer virkelig spektakulære bilder fra solsondene (bl.a. SOHO, STEREO og SDO). Vil være på SOHO-bildene fra tidlig 27.11 til sent på dagen 30.11.. Bevegelse på bilder tatt med SDO.
Bilder tatt med solobservatoriet SDO (fra ca. 18.45 torsdag 28. november)
Desember 2013: Forventet flottest å se på visuelt fra Jorden.
26. desember 2013: Nærmest Jorden, avstand 64 millioner kilometer.
14. og 15. januar 2014: Mulig meteorsverm fordi Jorden passerer nær en av halene til kometen.
MER INFORMASJON
Pressemelding fra NASA om passering av Merkur
ESO om bilde tatt 15.11.2013
Se bildene og filmene fra Lovejoys stupdykking!
Nyhetssak fra NASA 14.11.2013
Spaceweather.com
Pressemelding fra STScI
Mer om hva som kan skje under nærpasseringen av Solen
Søkekart fra Trondheims astronomiske forening
Kometåret 2013
Kometens utvikling følges nøye og kommenteres gjennom høstens astroshow-turne
Comet ISON likely to pass by sun intact
Comet ISON: A viewing Guide from Now to Perihelion (Universetoday.com)
I boken Apollomannen beskrives det hvordan det kan arte seg når en fersk komet som dette kommer på besøk.
Mer om oppdagelsen