Forsiden Romvirksomhet Solsystemet Exoplaneter Liv i rommet Himmelbegivenheter Interstellare ferder
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Kosmisk supereksplosjon på uventet sted


15.01.24: En merkelig og ekstremt sjelden eksplosjon ble observert 10. april i fjor 2,9 milliarder lysår unna. Eksplosjonen fant sted mellom to galakser, ser ut til å ha en spektakulær forklaring og er det tredje epokegjørende eksplosive fenomenet som ble observert på bare et halvt år!

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

 

Kunstnerisk fremstilling av en ytterst sjelden og merkelig eksplosjon som fant sted 10. april i år. Siden vi ikke kjenner årsaken til eksplosjonen illustreres kun hvordan fenomenet kan tenktes å arte seg sett fra avstand.
Illustrasjon: NASA, ESA, NSF's NOIRLab, Mark Garlick , Mahdi Zamani


De senere årene har flere typer superkraftige eksplosjoner i rommet fått mye oppmerksomhet. Dette gjelder blant annet gammaglimt: Det siste året har to helt eksepsjonelle eksplosjoner i kosmos endret vår forståelse av en rekke astrofysiske og fysiske fenomener: 9. oktober 2022 inntraff en 10 000-års-eksplosjon – et gammaglimt med opphav 2,4 milliarder lysår unna oss. Det nest sterkeste gammaglimtet som har vært observert oppsto 7. mars 2023. Dette var av en annen type enn den førstnevnte og dermed det suverent sterkeste som er observert av denne hovedtypen – dette gir oss helt unik innsikt i merkelige astrofysiske fenomener.

Det har dessuten vært mye diskusjon rundt stjernen Betelgeuse og om den snart kommer til å eksplodere som supernova, samt FRBer (radioglimt)


Ny type eksplosjoner

I 2018 ble det imidlertid oppdaget en ny type eksplosjoner som er lyssterke og kortvarige i forhold til supernovaer og som forekommer ekstremt sjelden, faktisk bare rundt en gang i året, og følgelig er de kun observert en håndfull ganger. Fenomenet har fått betegnelsen LFBOTs (Luminous Fast Blue Optical Transients, eller på norsk «lyssterke, hurtige og blå optiske transienter»). En transient er et fenomen som i seg selv (i astronomisk sammenheng) varer relativt kort tid.

LFBOTs lyser intenst i blått lys, utvikler seg raskt (i forhold til bl.a. supernovaer), øker til maksimal lysstyrke og avtar igjen på noen dager, mens det tar supernovaer uker eller måneder å nå maksimal lysstyrke og deretter begynne å avta. Det er flere teorier som forsøker å forklare fenomenet, som frem til nå kun har vært sett i stjernedannende dverggalakser.

LFBOT-en som ble observert 10. april i år, kalt AT2023fhn, ser imidlertid ikke ut til å befinne seg i en galakse. Observasjonene er ikke gode nok til å fastslå at den ikke fant sted i en form for stjernehop, men samtidig er det ingenting som tyder på at det var tilfelle. Det er imidlertid to galakser relativt nær AT2023fhn: En spiralgalakse (hovedgalaksen) befinner seg 53 800 lysår fra eksplosjonsstedet, mens en dverggalakse (satellitt til førstnevnte) er 17 400 lysår fra LFBOT-en.

Siden alle tidligere LFBOTs har forekommet i stjernedannende områder i spiralgalakser, har teoriene gått ut på at det er snakk om en eller annen form for stjerneeksplosjon (forårsaket av kjernekollaps). Utfordringen er at stjernene som har så stor masse at kjernen deres kan kollapse, lever bare 10-100 millioner år – temmelig kort tid når det gjelder stjerners levetid (Solens totale levetid blir over 10 milliarder år). Dermed rekker ikke disse stjernene å forflytte seg særlig langt fra stedet de ble dannet, Som regel opptrer derfor masserike stjerner og supernovaer i stjernehoper.

Antennegalaksene er et eksempel på en starburst-galakse som ble dannet av kollisjonen mellom galaksene NGC 4038 og NGC 4039 hvor det i løpet av kollisjonen (starburstfasen) vil ble dannet milliarder av stjerner. Antennegalaksene befinner seg i stjernebildet Ravnen og ble oppdaget av William Herschel i 1785. Herschel er også kjent for å ha oppdaget planeten Uranus, to av Uranus’ måner (Oberon og Miranda) samt infrarød stråling.
Foto: NASA/ESA


Årsaken til AT2023fhn-eksplosjonen må derfor ha vært noe helt annet – og derfor gir dette fenomenet oss unik innsikt i årsaken til LFBOTs og kanskje også andre typer eksplosjoner. Oppfølgningsobservasjoner med andre observatorier viser at temperaturen var 20 000 grader Kelvin – typisk for LFBOTs.

Kun to teorier ser ut til å kunne forklare denne LFBOT-en:

Det kan ha vært snakk om at et middels tungt sort hull i en kulehop slukte en stjerne. Vi har ingen bevis for at fenomenet fant sted i en kulehop, men fremtidige og detaljerte observasjoner med Webb-teleskopet kan eventuelt avklare om det kan ha funnet sted i en kulehop i de ytre delene av haloen til en av de to nabogalaksene. Middels tunge sorte hull er en mellomkategori mellom sorte hull dannet av døende stjerner og superhullene med millioner eller milliarder ganger Solens masse som finnes i galaksekjernene.

Eksempel på en kulehop: Dette infrarøde bildet av den gigantiske kulehopen 47 Tucanae, som er 15 000 lysår unna oss på den sydlige himmelhalvkulen, er tatt med ESOs VISTA-teleskop og viser fantastiske detaljer. Hopen er en av de største vi kjenner og inneholder flere millioner stjerner,
Foto: ESO/M.-R. Cioni/VISTA Magellanic Cloud survey. Acknowledgment: Cambridge Astronomical Survey Unit


Det kan også ha vært en kollisjon mellom to nøytronstjerner. Nøytronstjerneparet hadde i tilfelle beveget seg langt bort fra dannelsesstedet, men dette er nylig observert også i andre tilfeller, blant annet et voldsomt gammaglimt i mars 2023 som ser ut til å ha skyldtes to nøytronstjerner som hadde beveget seg hele 120 000 lysår bort fra galaksen der de ble dannet, før nøytronstjernene smeltet sammen og utløste eksplosjonen.

Kunstnerisk fremstilling av kilonovaen og gammaglimtet (tynne jetstråler mot høyre og venstre) som oppsto under sammensmeltningen av de to nøytronstjernene.

Illustrasjon: ESO/L. Calçada/M. Kornmesser


I tillegg til et mulig gammaglimt kan slike sammensmeltninger også forårsake en såkalt kilonova. En svært spekulativ ide er at den ene nøytronstjernen kan ha vært en magnetar – en ekstremt magnetisk nøytronstjerne. Disse kan igjen være dannet ved sammensmeltning mellom masserike stjerner langt tidligere i utviklingen

To masserike stjerner som sirkler så tett på hverandre at de berører hverandre og snart vil smelte sammen til én stjerne. I denne prosessen kan det oppstå kraftig magnetfelt som medfører at stjernen etter en supernova-eksplosjon etterlater som en magnetar.
Illustrasjon: ESO/L. Calçada


Det vil være nødvendig med mer arbeid for å skille mellom disse mulige scenariene, men vi har nå et objekt som gjør det mulig å avklare opphavet til de mystiske og sjeldne LFBOTene.

Nye og kraftige teleskoper for overvåkning av hele himmelkulen på jakt etter transienter ventes også å gjøre oss i stand til å oppdage langt flere slike fenomener i årene som kommer.


MER INFORMASJON

Pressemelding fra STScI

astroevents.no: Eksepsjonelt gammaglimt smadret alle rekorder og “grillet” Jorden!

astroevents,no: Superglimt revolusjonerer kunnskapen om kosmos

Flere saker om stjerner


Astro-romfartsshow

Våre astroshow sett av over 120 000!

“Out of Space”: Astro-romfartsshow

Forestillinger for skoleelever
Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Av science fiction-forfatter Anne Mette Sannes
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info
Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no