Denne måneden må du få med deg et uvanlig vakkert objekt, nemlig komet C/2014 Q2 Lovejoy! Sist vi fikk besøk av kometen var for ca. 11 500 år siden og neste gang blir om rundt 8000 år! Kometen vil befinne seg på en mørk himmel som ikke vil bli forstyrret av månelys og kan også ses uten kikkert dersom du befinner deg på et mørkt sted og vet hvor du skal se.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Komet Lovejoy (C/2014 Q2) fotografert i slutten av desember 2014. 
Foto: Paul Stewart / Wikipedia - cc-by-sa-2.0

Komet C/2014 Q2 Lovejoy er en langperiodisk komet som ble oppdaget av den australske amatørastronomen Terry Lovejoy og er hans femte kometoppdagelse. Objektet ble oppdaget 17. august 2014 i stjernebildet Akterstavnen (Puppis) på den sørlige himmelhalvkulen. Kometen antas å stamme fra Oorts Sky, en sky av isobjekter helt ytterst i Solsystemet, og som strekker seg halvveis til vår nærmeste nabostjerne 4,2 lysår unna oss. Årsaken til at slike isobjekter setter kursen mot vårt solsystem er at de påvirkes av tyngdekraften fra forbipasserende stjerner eller av tyngdekrefter fra Melkeveien. I starten påvirkes kometene i liten grad av Solens tyngdekrefter og det kan ta tusener eller millioner av år før de beveger seg inn i planetsystemet og blir synlig med våre teleskoper.

Nå i januar vil kometens astronomiske lysstyrke komme opp i 4-5 og kometen vil bli en av de mest lyssterke så høyt på en mørk himmel på flere år.

Opprinnelig var det ikke forventet at kometen skulle bli såpass lyssterk, men siden denne kometen ikke kommer spesielt nær Solen, vil det være enklere å forutsi den videre utviklingen i lysstyrke.

Komethodets grønnfarge skyldes at ultrafiolett lys får diatomiske karbonmolekyler til å fluorisere. Gasshalen derimot, er ofte blåfarget, noe som skyldes fluoriserende karbonmonoksid-ioner. Den ytre delen av komethodet oppleves ofte som gulhvit og består av støvkorn som reflekterer sollyset. Denne kometen produserer imidlertid svært lite støv.

I dag, den 7. januar, vil kometen passere 70 200 000 km fra Jorden og 9. januar kommer den inn på den nordlige himmelhalvkule og blir dermed bedre synlig i vintermørket. Den 30. januar vil kometen befinne ser aller nærmest Solen (perihel).

Før kometen kom inn i vårt planetsystem hadde den en bane som tilsvarte en omløpstid på rundt 11 500 år, mens den etter å ha passert oss kan forventes å komme på nytt besøk om ca. 8000 år.

I løpet av de neste to ukene vil den passere stjernebildene Tyren, Væren, og Triangelet og den 17. januar passere den 8 grader sørvest for Pleiadene (Syvstjernen). Fra rundt 30. januar vil kometen langsomt bli svakere i lysstyrke mens den beveger seg videre mot stjernebildene Andromeda og Perseus.

7. januar befinner Lovejoy seg vest (til høyre) for beltet i stjernebildet Orion (klikk på kartet for å få større versjon). 
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard

10. januar befinner Lovejoy seg vest (til høyre) for stjernebildet Orion og noe høyere enn Beltet(klikk på kartet for å få større versjon). 
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard

12. januar befinner Lovejoy seg vest (til høyre) for stjernebildet Orion og under Pleiadene(klikk på kartet for å få større versjon). 
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard

17. januar befinner Lovejoy seg nede til høyre for Pleiadene.(klikk på kartet for å få større versjon). 
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard

4. februar befinner Lovejoy seg oppe til høyre for Pleiadene.(klikk på kartet for å få større versjon). 
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard

10. februar befinner Lovejoy seg oppe til høyre for Pleiadene.(klikk på kartet for å få større versjon). 
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard

Klikk på “like” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Svært begivenhetsrikt astronomiår i vente!

Historisk landing på kometkjerne

Overraskende funn på kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko: Likevel ikke kometene som har brakt vannet til Jorden?

Artikkel om kometen hos Sky & Telescope