11.03.2025: På morgenen fredag 14. mars får vi oppleve et spektakulært skue når en delvis formørket (og trolig delvis rød) måne går ned i vest. To uker senere får hele landet oppleve en solformørkelse der 40–50 % av soldiameteren er dekket av Månen.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Totale måneformørkelser kan være svært vakre! Denne ble fotografert fra California 15. april 2014. Fredag 14. mars blir bare deler av måneskiven rød.
Foto: Andrew tk tang/Wikipedia

Fredag inntreffer en total måneformørkelse som er delvis synlig fra Norge. Sett fra vårt land går Månen ned før totaliteten starter, og vi får se en delvis formørkelse der jordskyggen går tvers over måneskiven. Denne formørkelsen kan bli et imponerende skue fordi Månen står lavt over horisonten (objekter som står lavt på himmelen oppleves nemlig som større og mer imponerende enn de virkelig er) og fordi den ene delen av måneskiven kan være rødlig.

Allerede to uker senere, på formiddagen lørdag 29. mars, vil folk i hele landet kunne oppleve en ganske stor solformørkelse.

Vi er nå inne i en tid med mange himmelbegivenheter: 7. september i år får vi en måneformørkelse som er total også i Norge, og 12. august neste år inntreffer en over 80 % stor formørkelse i hele landet – i deler av Spania og Island blir den til og med total!

Hva skjer under en måneformørkelse?

Månen bruker fire uker på å gå en runde rundt Jorden. Det betyr at hver fjerde uke (ved nymåne) står Solen, Jorden og Månen nesten på linje. Månens bane rundt Jorden heller med litt over 5 grader i forhold til linjen mellom Jorden og Solen, noe som betyr at Månen som regel passerer over eller under skyggen fra Jorden. Men en gang i blant befinner Månen seg nær punktet i banen som krysser linjen mellom Solen og Jorden, og dermed passerer Månen gjennom jordskyggen.

Under en total måneformørkelse blir Månens utseende vanligvis kraftig endret med skiftende farger i oransje, rødt og burgunder gjennom de ulike fasene. Selv under totaliteten blir Månen vanligvis ikke helt mørk fordi sollys spres gjennom Jordens atmosfære og når Månens overflate. Sollyset passerer gjennom jordatmosfæren der Solen enten er i ferd med å gå opp eller går ned – dette er et belte som strekker seg rundt hele Jorden. Vi kan derfor si at Månens farge og lysstyrke under totaliteten gjenspeiler alle Jordens soloppganger og solnedganger!

Formørkelsen 28. september 2015 sett fra Månens overflate. Den røde ringen er Jordens atmosfære som blir opplyst av sollyset. Animasjon som viser formørkelsen 31. januar 2018 sett fra Månens ekvator.
Illustrasjon: Wikipedia /Tomruen, animasjon: Sannes & Ødegaard

Når formørkelsen er delvis, befinner bare deler av Månen seg inne i helskyggen fra Jorden. Vi kan da se den krumme randen av jordskyggen som beveger seg inn over måneoverflaten, og den mørke delen av Månen får ofte et rødlig preg.

Månens farge og lysstyrke varierer imidlertid ganske mye fra en formørkelse til en annen på grunn av ulike forhold i Jordens atmosfære. En sjelden gang blir Månen grå og spesielt lyssvak under formørkelsen. Dette skyldes støv fra store vulkanutbrudd, spesielt omfattende skogbranner eller uvanlig mye skyer over den delen av Jorden der sollyset passerer gjennom atmosfæren på vei mot Månen.

Skjematisk fremstilling av måneformørkelse. Formørkelsen oppstår når Månen beveger seg inn i skyggen fra Jorden.
Illustrasjon: Wikipedia/Sannes & Ødegaard

Formørkelsen sett fra Norge

Formørkelsen begynner forsiktig allerede kl. 04.57 i det Månen begynner å bevege seg inn i skyggen fra Jorden. Dette er imidlertid ikke synlig for oss. Først ca. halvveis inn i denne fasen, rundt 05.30, kan vi begynne å ane at «noe» har skjedd med Månen og at den har blitt mørkere enn vanlig.

Idet Månen begynner å bevege seg inn i helskyggen fra Jorden (sett fra disse områdene av Månen ville det vært en total solformørkelse), blir formørkelsen iøynefallende. Dette skjer 06.09. Deretter beveger Månen seg dypere inn i helskyggen inntil Månen går ned: I Oslo skjer dette 06.45, i Bergen 06.44, i Trondheim 06.49, i Tromsø 06.24 og i Kirkenes 05.40. I Finnmark går Månen ned før den delvise formørkelsen starter. Fullmåner som står lavt på himmelen virker spesielt imponerende for oss, og en delvis formørket måne som går ned, kan derfor bli et flott og minneverdig skue!

Siden Månen står lavt i vestlig retning under formørkelsen, er det viktig å ha fri sikt for å kunne oppleve fenomenet, uten hindringer som åser, vegetasjon og bygninger.

Solen står opp like før Månen går ned, og dermed kan vi faktisk se både Solen og den formørkede Månen samtidig! I Sør-Norge varer dette rundt 9 minutter dersom man har perfekt sikt både i østlig og vestlig retning – i Nord-Norge varer dette opptil et kvarter.

Tider for formørkelsens ulike faser (norsk tid):

Den totale fasen og de avsluttende fasene er dermed ikke synlig fra Norge denne gangen, men det blir de til gjengjeld under formørkelsen 7. september.

Dette bildet ble tatt midt i den delvise fasen under måneformørkelsen 28. september 2015. Den kommende formørkelsen kan komme til å ligne på det vi ser her.
Foto: Anne Mette Sannes

Formørkelsen slik den kan bli mulig å se fra Sør-Norge. Animasjon: Sannes & Ødegaard

Måneformørkelser gjennom historien

De eldste nedtegnede bevis på at mennesker syslet med slike formørkelser er innrisninger på et gevir fra istiden (altså for mer enn 10 000 år siden) som kan tolkes som måneformørkelser. Slike tidsangivelser av måne- og solformørkelser er blant de aller eldste sikre data som finnes, og mange kalendersystem er basert på Månens faser og bevegelser, blant annet er påsken fastsatt ut ifra dette: Palmesøndag er første søndag etter første fullmåne som følger etter vårjevndøgn.

Den greske astronomen Hipparcus (190-120 f.Kr.) kjente Månens størrelse og avstand fra Jorden med 25 prosents nøyaktighet. Månen var derfor det første himmellegemet som ble oppfattet som en fremmed verden og spilte også en avgjørende rolle ved oppdagelsen av Newtons tyngdelov hvor en beregning avslørte at det var den samme kraften som holdt Månen i sin bane og som også forklarte Galileos fall-lov. På den måten ble Månen det første bevis for Newtons tyngdelov.

Men Hipparcus oppdaget også (med det blotte øye) at Månens størrelse endret seg. Han konstruerte en diopter. Ved å bruke diopteret gjennom flere månesykluser, oppdaget Hipparcus at Månens vinkelbredde endret seg når den beveget seg fra perigee (punktet hvor Månen er nærmest Jorden) til apogee (punktet hvor Månen er lengst fra Jorden). Ved å bruke enkel geometri sammenlignet han de to ytterpunktene og oppdaget endringene fra en supermåne til en såkalt minimåne (også kalt mikromåne).

Begrepet supermåne ble første gang nevnt av astrologen Richard Nolle i 1979, mens astronomene kaller fenomenet apsis-syzygy, hvor apsis i dette tilfellet er punktet der månen er aller nærmest Jorden i sin bane og syzygy er når det er fullmåne (eller nymåne) og Jorden, Månen og Solen befinner seg på rett linje. En supermåne er derfor en kombinasjon av de to begrepene.

Den greske astronomen Hipparcus
Foto: Wikipedia

Formørkelsen 31. januar 2018 sett fra Solen. Animasjon som viser formørkelsens forløp sett fra Solen.
Illustrasjon og animasjon: Sannes & Ødegaard

Hvordan opplever du best formørkelsen?

Selv om alle faser av formørkelsen blir flotte å se uten hjelpemidler, gjør en kikkert det mulig å følge fenomenet i enda større detalj, og man kan se hvordan landskapstrekkene på Månen gradvis blir formørket. Opplevelsen vil bli enda flottere dersom man befinner seg på et mørkt sted uten kunstig belysning. Fordi jordskyggen er buet, vil man under den delvise fasen ha en unik mulighet for å se at Jorden er rund!

MER INFORMASJON

Solformørkelsen 29. Mars 2025

Supermåneformørkelsen 21. januar 2019

Bilder av supermåneformørkelsen i 2015

Astronomisk jubelsommer

Flere himmelbegivenheter