09.03.24: Marsroveren Mars Express har funnet et stort depot med vannis ved Medusae Fossae, en av Mars’ mest mystiske formasjoner. Dette er det største funnet av vannis som er gjort ved ekvator og vil få stor betydning for fremtidig utforskning av planeten. Området befinner seg i eksakt det området hvor Elon Musk ønsker å sette opp en koloni!
av Anne Mette Sannes
Det antas at de blå områdene er vannis, i så fall er dette det største funn av vannis som er gjort ved ekvator.
Foto/illustrasjon: ESA
Forskerne har lenge kjent til at det finnes store vannis-depoter på Mars, men man har også antatt at dette hovedsakelig, og naturlig nok, fantes nær polene. Problemet er at det er vanskelig å etablere en koloni på polene som følge av de lave temperaturene. Man antok derfor lenge at det ville være lite vann man kunne utnytte nær ekvator siden man regnet med at mulig is ved ekvator for lengst ville ha fordampet ut i rommet på samme måte som med marsatmosfæren.
Nyere forskning har lenge antydet at dette ikke stemmer. Et eksempel er Eastern Noctis Labyrinthus hvor forskerne oppdaget en rest fra en gammel isbre nær ekvator. Dette er en svært betydningsfull oppdagelse, siden det tyder på at det har vært vann (og dermed forhold som kan understøtte liv) på Mars i tidligere tider, til og med nær ekvator. Det at det fortsatt kan finnes vannis ganske kort under overflaten i dette området gir et helt nytt blikk på mulighetene for fremtidig utforskning.
Rester av en gammel isbre tyder på at det har vært vann på Mars i tidligere tider.
Foto: NASA MRO HiRISE and CRISM false color composite. Lee et al. 2023
Vannisdepotet ved Medusae Fossae er et av områdene hvor NASA, etter forespørsel fra Elon Musk, antok det ville finnes vannis og hvor Elon Musk ønsker å etablere en koloni. Undersøkelene med Mars Express Orbiter viser at vannis-reservoaret i dette området er enormt, faktisk nok til å dekke hele Mars med en vannistykkelse på 1,5 til 2,7 meter.
To marsbeboere i gang med å utføre undersøkelser av marsoverflaten. Omfattende bruk av naturlige ressurser på Mars vil i stor grad redusere kostnadene ved å etablere en slik base, og i tillegg til å produsere drivstoff, vil fabrikker gi produkter som vil minimalisere avhengigheten av forsyninger fra Jorden.
Illustrasjon: NASA
Marsroveren Mars Express har funnet et stort depot med vannis ved Medusae Fossae
Credit: Wonder World
Medusae Fossae
Medusae Fossae er en stor geologisk formasjon nær ekvator. Formasjonen har trolig vulkansk opprinnelse og strekker seg over et område på mer enn 5000 kilometer langs ekvator. De ujevne områdene strekker seg fra den sydlige delen av Solsystemets største vulkan Olympus Mons til Apollinaris Patera og videre til et område nærmere Galekrateret. Hele formasjonen er omtrent på størrelse med 20 % av det amerikanske kontinentet og har som nevnt trolig vulkansk opprinnelse.
Området Medusae Fossae ved ekvator.
Foto: ESA
Kjegler som stikker opp fra sanden, sett fra HiRise, et kamera ombord på Mars Reconnaissance Orbiter.
Foto: Jim Secosky modified nasa image.
Hvorfor finnes det vann ved ekvator?
Grunnen til at det fortsatt finnes vannis ved ekvator er trolig planetens helning. Selv om Mars’ helning er svært lik Jordens og Mars derfor har årstider som ligner mye på våre egne årstider, har det ikke alltid vært slik. Mars sin helning varierer enormt over perioder på hundretusener til millioner av år, fra null til 60 grader og har i vår tid en helning på rundt 25 grader.
Dette betyr at i den perioden da Mars hadde en helning på 60 grader, kan dette området – Medusae Fossae – ha befunnet seg ved de nye polområdene (der polområdene er i dag), og Solen ville da ikke ha vært i en posisjon som gjorde at isen på overflaten kunne fordampe.
Selv om Mars nå fortoner seg som er uttørket klode, er likevel marsoverflaten full av tegn på at det i en fjern fortid fantes rikelig med vann. Dette ser vi nå av uttørkede elvekanaler, bassenger som stammer fra gamle hav og innsjøer, samt av daler gravd ut som følge av vann. Isen ved ekvator har ikke blitt til under dagens klima på Mars, men blitt dannet i en tidligere geologisk periode.
I den såkalte Hisperianske perioden var det også vulkanutbrudd på Mars, og vulkansk materiale dekket da over isen og dannet en beskyttelse mot Solen helt til Mars sin helning endret seg til slik den er i dag og Solen slapp mer til. Dersom dette viser seg å stemme, vil det finnes vannis-depoter i mange flere områder ved ekvator!
Mars’ geologiske perioder
De geologiske periodene på Mars er delt inn i tre hovedperioder som alle har fått navn etter områder på Mars: Den Novakiske perioden (fra 4,1 til 3,7 milliarder år siden), den Hisperianske perioden (fra 3,7 til 2,9 milliarder år siden) og den amasonske perioden (fra 2,9 milliarder år siden og frem til i dag). Det er også definert en enda tidligere periode, den pre-novakiske perioden, men det meste fra denne perioden har blitt visket bort som følge av senere erosjon og ekstremt mange nedslag.
Mer om vannislaget
For over 15 år siden undersøkte Mars Express-roveren Medusae Fossae-formasjonen (MFF), og fant enorme depoter med en tykkelse på opptil 2,5 kilometer. Disse tidligere observasjonene kunne likevel ikke fortelle hva depotene besto av, men Medusae Fossae-formasjonen har nå blitt utforsket på nytt med nyere data fra Mars Express MARSIS-radar og ifølge Thomas Watters ved Smithsonian Institute Center for Earth and Planetary Studies i Washington DC, og som også er førsteforfatter både av denne nye forskningen som er publisert i Geophysical Research Letters og av den tidligere undersøkelsen fra 2007, er lagene tykkere enn antatt, opp til 3,7 km tykke. Watters uttaler videre at radarsignalene matcher hva de forventer å se fra vannislag, og at de er de samme som radarsignalene fra polområdene hvor man allerede kjenner til at det finnes mye is.
Dersom isen i Medusae Fossae-formasjonen smeltet, ville hele planeten blitt dekket med et 1,5 til 2,7 meter dypt vannlag, noe som ville være det største funnet av vann som noen gang er funnet på Mars og som ville ha tilsvart Rødehavet her på Jorden.
Medusae Fossae Formation (MFF) som består av en rekke fascinerende vindskapte avsetninger, kan være den største enkeltkilden til støv på Mars.
CReSIS/KU/Smithsonian Institution
Medusae Fossae-formasjonen ved ekvator
Bilde: Medusae_Fossae_based_on_day_THEMIS
Film: Lujendra Ojha/HiRISE/JPL/University of Arizona and HRSC/DLRr
Fremtidig utforskning
Dersom det bekreftes å finnes vannis ved ekvator vil disse gigantiske vannisdepotene endre vår forståelse av planetens klimatiske fortid og et hvert vannisreservoar vil være et interessant og fascinerende mål for videre utforskning. Fremtidige Marsferder vil ha behov for å lande i områder nær ekvator og vil derfor ha behov for vannressurser slik at å få bekreftet at det faktisk finnes is i ekvatorområdene vil være en absolutt nødvendighet for fremtidige ferder til Den røde planet.
Det har lenge vært diskutert hvorvidt Den røde planet kan bli en jordklode nr. to for oss mennesker siden det finnes gode grunner til ikke å sette mennesker på marsoverflaten: vi kan ikke puste der, tyngdekraften er kun en tredjedel av her på jorden og planeten er et kaldt sted som blir konstant bombardert med solstråling og kosmisk stråling.
Men det som løser alle disse problemene er tilstedeværelse av rikelig med vann til både mennesker og planter, pluss at vann er det beste forsvaret mot solstråling og kosmisk stråling.
Forsiden
