01.04.26: En komet som ble oppdaget 13. januar i år, stuper innover mot et oppsiktsvekkende, sjeldent og dramatisk nærmøte med Solen lørdag 4. april. Resultatet kan bli et virkelig iøynefallende fenomen – eller bare en støvsky som går i oppløsning! Kometen tilhører en kometgruppe som de siste 2000 årene har gitt spektakulære kometer som har satt dype spor i historiebøkene, og lørdagens stup er derfor omgitt med usedvanlig stor interesse.

NB! Denne saken blir oppdatert fortløpende!
Oppdatering 04.04.26 kl. 23.40: Da kom det endelig nye SOHO-bilder, men det er ikke tegn til kometen. Den har derfor høyst sannsynlig fordampet i den intense solheten. Se bilder nedenfor og ytterligere oppdateringer i morgen.
Oppdatering 04.04.26 kl. 20.00: Venter fortsatt på oppdatering av SOHO-bildene. Det foreløpig siste ble lagt ut kl. 17.24 norsk tid.
Oppdatering 04.04.26 kl. 16.10: Kometen er straks nærmest Solen, men er ute av syne også for SOHO-observatoriet. Det vil være ekstremt spennende å se om og i tilfelle hva som kommer til syne igjen om få timer!
Oppdatering 03.04.26 kl. 16.00: Kometen tiltar nå raskt i lysstyrke! Se bildene nedenfor.
Oppdatering 02.04.26 kl. 22.30: Det første SOHO-bildet av kometen har nettopp kommet. Se nedenfor (2. bilde i saken).
Oppdatering 02.04.26 kl. 09.30: De første SOHO-bildene av kometen ventes å komme noe etter midnatt natt til fredag.

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

04.04.26 kl. 11.24: Kometen nærmer seg Solen (den hvite sirkelen) og har svært høy lysstyrke.
Foto: SOHO/ESA/NASA

Kometen er kalt C/2026 A1 (MAPS) og ble oppdaget 13. januar i år som et svært lyssvakt objekt mens den var 308 millioner km fra Solen (utenfor banen til Mars). Det viste seg snart at kometen tilhører den berømte Kreutz-familien av solstrykende kometer. Dette er kometer som kommer ekstremt nær Solen, og flere av kometene i familien har de siste 2000 årene blitt svært lyssterke og spektakulære. Ingen kometer i denne familien har tidligere blitt oppdaget så langt fra Solen som C/2026 A1 (MAPS).

Komet C/2026 A1 (MAPS) fotografert med Webb-teleskopet 7. februar.
Foto: NASA/ESA/CSA JWST MIRI; Qicheng Zhang et al.

Kometene stammer fra en kjempekomet som delte seg som følge av tidevannskreftene fra Solen under en halsbrekkende nærpassasje som kan ha funnet sted allerede 371 år før vår tidsregning (den ble i tilfelle observert og beskrevet av den greske filosofen Aristoteles!).

Kometer kalles skitne snøballer, stammer fra de iskalde områdene aller ytterst i Solsystemet og består av is, frosne gasser og støv. Når is og gasser fordamper i solvarmen og drar med seg støv, oppstår en eller to haler som reflekterer sollyset. Jo større og tettere halene er, jo mer sollys blir reflektert, og desto mer lyssterk blir kometen.

C/2026 A1 (MAPS) vil komme så nær soloverflaten som 162 000 km! Dette er ekstremt nær – tilsvarende bare en tredjedel av avstanden fra Jorden til Månen – og vil forårsake eksepsjonelt intens fordampning og derfor usedvanlig kraftig økning i lysstyrken dersom kometkjernen ikke går i oppløsning. Maksimal banehastighet under passasjen blir hele 556 km/s, altså 2 millioner km/t. Dette svarer til å fly fra Kirkenes til Stavanger på 3 sekunder!

Med det rombaserte solobservatoriet SOHO har over 5000 kometer de siste 30 årene blitt observert mens de har kommet svært nær eller falt inn i Solen. Bare noen ganske få av disse kometene har overlevd nærmøtet, men de som klarer seg kan til gjengjeld utvikle seg til å bli blant de flotteste kometene som er observert.

Det første SOHO-bildet av komet C/2026 A1 (MAPS). Kometen ses mot randen av synsfeltet nede til venstre.
Se film av at kometen kommer til syne (skjer etter 17 sekunder). Filmen viser også et kraftig utbrudd på Solen som har forårsaket nordlys på Jorden.
Foto: SOHO/ESA/NASA

Kometen fotografert 03.04 kl. 17.30.
Foto: SOHO/ESA/NASA

Kometen fotografert 03.04 kl. 14.54.
Foto: SOHO/ESA/NASA

Kometen fotografert med SOHO 3. april kl. 17.30 norsk tid. Kometen er forstørret nede til høyre. Hodet ser mistenkelig bredt ut – er kometkjernen i ferd med å dele seg og gå i oppløsning?
Foto: SOHO/ESA/NASA, montasje: Sannes & Ødegaard

03.04.26 kl. 21.18: Kometen har fortsatt å øke i lysstyrke, men har ikke vist noen flere tegn til å gå i oppløsning. Lysstyrken til komethodet er så stor at kameraet begynner å gå i metning (derfor antydning til strek på tvers av komethodet).
Foto: SOHO/ESA/NASA

03.04.26 kl. 22.18: Kometen har fortsatt å øke i lysstyrke, men har ikke vist noen flere tegn til å gå i oppløsning. Lysstyrken til komethodet er så stor at kameraet begynner å gå i metning (derfor antydning til strek på tvers av komethodet).
Foto: SOHO/ESA/NASA

04.04.26 kl. 01.06: Kometen øker fortsatt i lysstyrke.
Se film av at kometen kommer til syne (skjer etter 17 sekunder). Filmen viser også et kraftig utbrudd på Solen som har forårsaket nordlys på Jorden.
Foto: SOHO/ESA/NASA

04.04.26 kl. 10.06: Komethale uten hode? Har kometen mistet hodet sitt og gått i oppløsning? De neste bildene vil gi svaret.
Foto: SOHO/ESA/NASA

04.04.26 kl. 10.30: Kometen kommer snart inn i LASCO 2-synsfeltet. Da vil det være lettere å vurdere kometens tilstand.
Foto: SOHO/ESA/NASA

04.04.26 kl. 11.00: Kometen har kommet inn i LASCO 2-synsfeltet. Lysstyrken er så stor at kameraet har gått i metning.
Foto: SOHO/ESA/NASA

04.04.26 kl. 11.24: Kometen nærmer seg Solen (den hvite sirkelen) og har svært høy lysstyrke.
Foto: SOHO/ESA/NASA

04.04.26 kl. 14.24: På SOHO-bildene er Solen og dens nærmeste omgivelser skygget for slik at kameraet ikke skal bli blendet. Kometen har nå forsvunnet inn bak denne skiven. Den store spenningen er OM og i tilfelle HVA som dukker opp på vei bort fra Solen om noen få timer!
Foto: SOHO/ESA/NASA

04.04.26 kl. 23.12: Ingen komet! Den har trolig fordampet i solheten.
Foto: SOHO/ESA/NASA

04.04.26 kl. 23.12: Ingen komet heller på dette oversiktsbildet! Den har trolig fordampet i solheten. Kometen skulle ha vært på vei bort fra Solen nede til venstre (nesten der den kom fra).
Foto: SOHO/ESA/NASA

Det var trolig her kometen døde. Legg merke til at lysstyrken økte sterkt en periode på morgenen 04.04. Det skyldtes trolig at kometkjernen delte seg, noe som var begynnelsen på at den gikk helt i oppløsning. Litt senere kommer en sky av støv ut motsatt side av Solen, men ingen komet.
Foto: SOHO/ESA/NASA

Komet Lovejoy i 2011

I 2011 opplevde vi en komet som i størrelse ligner på årets solstuper. Den ble oppdaget 27. november, ble kalt C/2011 W3 (Lovejoy), og allerede 16. desember passerte den 140 000 kilometer over soloverflaten. Kometkjernen overlevde intakt og kometen utviklet en virkelig iøynefallende hale.

Kometen var imidlertid så nær Solen at den i starten var vanskelig å observere fra bakken, men den ble snart et oppsiktsvekkende skue fra den sydlige halvkule.

14. desember 2011: Komet Lovejoy på vei mot en ekstrem nærpassering av Solen.
Foto: NASA/STEREO

16. desember 2011: Komet Lovejoy på vei bort fra den ekstreme nærpasseringen av Solen.
Foto: NASA/SDO/AIA

Komet Lovejoy fotografert fra romstasjonen ISS 22. desember 2011.
Foto: NASA/Dan Burbank

I januar 2007 ble komet McNaught observert med SOHO mens den var relativt nær Solen. Denne kometen er den mest lyssterke observert med SOHO, og på det tidspunktet den mest lyssterke på over 40 år. Minste avstand til Solen var 25 millioner km – 157 ganger minsteavstanden til C/2026 A1 (MAPS). Fenomenet vi får oppleve lørdag 4. april kan komme til å ligne på McNaught.
Foto: SOHO/ESA/NASA

Tiårets komet eller bare en støvsky?

Da C/2026 A1 (MAPS) ble oppdaget, var lysstyrken bare +18, noe som krevde ganske store teleskop for å kunne observere kometen. Bilder som viste kometen før den ble identifisert, viser at lysstyrken i desember 2025 var enda lavere, bare +20. De siste ukene har lysstyrken tiltatt jevnt og raskt og nådde ca. +10 i midten av mars. Beregningene antyder en maksimal lysstyrke på ca. -6 like etter at kometen er nærmest Solen, men da vil kometen være svært vanskelig å observere fra Jorden. SOHO-observatoriet vil derimot kunne gi spektakulære bilder av kometen mens den er nær Solen.

Dersom kometen oppfører seg som store solstrykende kometer som har blitt observert tidligere, kan den til og med bli synlig i dagslys, noe som forekommer svært sjelden! Fra Norge gjelder dette spesielt 5. og 6. april, og kometen vil i så fall være aller lettest å se noen få minutter etter solnedgang, og litt oppe til venstre for punktet der Solen gikk ned. De påfølgende kveldene vil kometen komme noe lenger unna Solen og kan bli synlig på litt mindre lys himmel en stund etter solnedgang.

Dette er høyst usikkert og forutsetter at kometkjernen overlever nærpassasjen og at lysstyrkeutviklingen følger lignende kometer fra tidligere. SOHO-bildene som tas under og like etter passasjen vil vise om kometen vil bli et slikt ekstraordinært objekt. De ferskeste SOHO-bildene finnes her. Se særlig på bildene fra LASCO-instrumentet, sjekk LASCO C3-bildene her. Kometen kom inn i synsfeltet nede til venstre på bilde tatt 21.42 torsdag 2. april.

Men kometkjernen kan også gå i oppløsning før, under eller like etter nærpasseringen av Solen. Da vil lysstyrken raskt avta, og fenomenet vil fisle ut som en sky av støv som gradvis løser seg opp. Svaret får vi ikke før kometen passerer Solen på lørdag. Kometen kommer nærmest Solen kl. 16.23 norsk tid lørdag 4. april.

Animert bildesekvens av ESAs romsonde Rosetta ved komet 67P/Churyumov-Gerasimenko 21. oktober 2015. Dette er den eneste kometkjernen vi har besøkt og derfor har nærbilder av. Denne kometkjernen hadde dessuten en bitteliten måne (i sirkelen). Gass og støv spruter ut fra kometkjernen. Under nærpasseringen av Solen blir C/2026 A1 (MAPS) virkelig grillet og har en mye høyere aktivitet enn 67P/Churyumov-Gerasimenko hadde.
Foto/animasjon: ESA/Rosetta/MPS/OSIRIS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA/J. Roger (CC BY-SA 4.0)

Berømt kometfamilie

Kreutz-familien har fått sitt navn etter den tyske forskeren Heinrich Kreutz som i 1888 påviste at mange av de mest berømte og spektakulære kometene i historien hadde veldig like baner og derfor måtte stamme fra en gigantkomet som en gang gikk i oppløsning. Det er ikke en allmenn enighet om når dette skjedde, men en kandidat er superkometen som filosofen Aristoteles og historikeren Eforos observerte vinteren 372-371 år før vår tidsregning.

Sannsynlig dannelseshistorie for Kreutz-familien. Noen av historiens mest berømte og spektakulære kometer er markert.
Illustrasjon: Wikipedia

Det ble først antatt at C/2026 A1 (MAPS) tilhører undergruppe I som stammer fra Den store kometen i 1106. Omløpstiden til kometen er imidlertid hele 1703 år (1900 år på utgående kurs), og derfor antas det nå at kometen tilhører en hittil ukjent undergruppe.

MER INFORMASJON

Wikipedia om komet C/2026 A1 (MAPS)

De ferskeste SOHO-bildene finnes her

Wikipedia om Lovejoy i 2011

Forbes.com: Comet Alert: A Sungrazer May Soon Blaze After Sunset — Or Break Apart

Wikipedia om Kreutz-kometer

Space.com om ytterligere en komet som kan bli synlig med øynene i april

Wikipedia om ytterligere en komet som kan bli synlig med øynene i april

McNaughts nærpassering i 2007

Flere saker om himmelfenomener

Spektakulært astronomi-år i vente