Forsiden Romvirksomhet Solsystemet Exoplaneter Liv i rommet Himmelbegivenheter Interstellare ferder
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Århundrets solformørkelse – delvis formørkelse i Norge


23.08.26: Mandag 2. august neste år inntreffer en ny total solformørkelse i Spania og nordligste deler av Afrika der totaliteten får den største varigheten på noen solformørkelse i resten av vårt århundre. I internasjonale medier blir fenomenet derfor omtalt som århundrets solformørkelse! Resten av Europa får en betydelig delvis solformørkelse som i Norge blir synlig til litt nord for Bodø. Formørkelsen vil finne sted på formiddagen hvor opptil 30 % av soldiameteren bli dekket av Solen, og i det meste av landet vil vi enda en gang kunne oppleve å se den kullsorte nymånen skli over deler av solskiven!

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

 

JavaScript nedtellingsur til solformørkelsen 2. august 2027
Tid til solformørkelsen begynner i Norge:

Slik vil solformørkelsen fremstå lengst sør i Norge.
Klikk her for å se animasjon av formørkelsen sett fra Oslo
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard


Formørkelsen oppstår fordi Månen i sin bane rundt Jorden sklir foran deler av solskiven sett fra Norge. Normalt bommer Månen på solskiven fordi Månens bane har en helning på 5 grader ift. Jordens bane rundt Solen, men en sjelden gang står objektene på linje.

Den forrige formørkelsen som var synlig fra Norge, fant sted 12. august 2026 og var total bl.a. på deler av Island og Spania. Det går ganske mange år mellom hver gang en total solformørkelse kan oppleves fra fastlands-Europa, sist gang var i 1999, men da krysset totalitetsbåndet til gjengjeld store deler av kontinentet.

Solformørkelsen berører nesten hele Europa, størstedelen av Afrika, Midtøsten og en del av Asia, inkludert India. I det mørkeblå båndet blir formørkelsen total. Dette inkluderer sørspissen av Spania (ved Gibraltar) og et smalt belte over nordligste Afrika. Totaliteten er lengst i Egypt med opptil 6 min 23 sek. Interaktivt kart over formørkelsen
Illustrasjon: NASA


Denne gangen blir det total solformørkelse i Gibraltar og aller lengst syd i Spania. Etter 27 år uten totale solformørkelser i fastlands-Europa, inntreffer altså to slike på ett år! Totaliteten varer imidlertid uvanlig lenge denne gangen, og varigheten øker østover og når 6 min 23 sek i det måneskyggen passer gjennom Egypt. Det betyr at dette blir den mest langvarige solformørkelsen på Jorden i resten av dette århundret!

Ikke uten grunn omtales derfor fenomenet som «Århundrets solformørkelse». Den aller lengste totale solformørkelsen i verden i dette århundret fant sted 22. juli 2009. Den passerte over Kina og varte opptil 6 min 39, men den maksimale varigheten fant sted i havet utenfor Kina og var derfor ikke så lett å få oppleve. Vi må vente helt til 2114 (87 år!) før vi igjen kan oppleve en mer langvarig total solformørkelse enn den som finner sted 2. august 2027!

I Norge kan vi også glede oss til svært spektakulære ringformede solformørkelser både i 2039 og 2048.

Solformørkelsen 2. august 2027. I store deler av landet vil det bli en delvis solformørkelse. Formørkelsen blir større jo lenger sør i Norge og Europa man befinner seg.
Illustrasjon: Fred Espenak/NASA


Bemerkelsesverdig tilfeldighet

Det å ha muligheten til å få oppleve (totale) solformørkelser er virkelig en fantastisk gave til oss som lever nå siden det faktisk er en helt unik tilfeldighet at Månen akkurat dekker solskiven når den passerer foran. Fremtidsmenneskene vil ikke kunne oppleve (totale) solformørkelser!

Årsaken til at Månen ved totale formørkelser eksakt dekker Solskiven, er at Solen er omtrent 400 ganger større enn Månen i diameter og samtidig ca. 400 ganger lenger unna. Sett fra Jorden blir da Månen akkurat stor nok til å dekke solskiven og forårsake en spektakulær total solformørkelse!

Men slik har det ikke alltid vært, og slik vil det heller ikke alltid være. Fordi Månen og Jorden vekselvirker ved tidevannskrefter, roterer Jorden stadig saktere slik at døgnet blir lenger samtidig som Månen hvert år fjerner seg med omtrent 3,8 cm. Samtidig vil Solen etter hvert utvikle seg og svulme litt.

Denne avstandsøkningen betyr at det på lang tidsskala vil bli stadig vanskeligere for Månen å dekke over solskiven, og totale solformørkelser kommer dermed gradvis til å bli mer og mer sjeldne. Det estimeres at den siste totale solformørkelsen vil finne sted om mellom 650 millioner og 1,4 milliarder år. Les mer om Solens, Jordens og Solsystemets utvikling langt inn i fremtiden.

Total solformørkelse med spektakulære detaljer i koronaen – Solens ytre atmosfære – er kun synlig under totale formørkelser. Årsaken til at Månen ved totale formørkelser eksakt dekker Solskiven, er at Solen er omtrent 400 ganger større enn Månen i diameter og samtidig ca. 400 ganger lenger unna.
Foto: Miloslav Druckmüller, Shadia Habbal, Peter Aniol, Pavel Štarha


Hvor ofte inntrer totale solformørkelser på et bestemt sted på Jorden?

Sett at du bor på Gjøvik, hvor ofte er det da sannsynlig at du vil få oppleve en total solformørkelse akkurat der i din levetid? Svaret er at det, statistisk sett, vil være mulig å bivåne en solformørkelse på Gjøvik i gjennomsnitt hvert 375 år, ergo ikke i din levetid. Men dette er som sagt bare i gjennomsnitt.

I Spania (Vinaroz i Castellón, en by midt mellom Barcelona og Valéncia) var de så heldige å få oppleve 4 totale solformørkelser på kun 63 år (1842, 1870, 1900 og 1905), men i Jerusalem vil innbyggerne måtte smøre seg med en god porsjon tålmodighet siden det vil gå hele 1108 år fra den totale solformørkelsen i 1133 til den neste inntreffer i 2241!


Sol, sangria og … solformørkelser?

Når det gjelder solformørkelser, ser det ut til at spanjolene virkelig har hellet med seg, for i tillegg til den totale solformørkelsen 12. august 2026, vil de også få oppleve en total solformørkelse aller lengst sør 2. august 2027, samt en ringformet solformørkelse i januar 2028 – tre såkalte «sentrale» solformørkelser der Månens sentrum passerer nøyaktig foran Solens sentrum. Det er ikke uvanlig at solformørkelser ser ut til å samle seg slik at flere enn én kan inntre i løpet av få år på samme sted, noe som skyldes at geometrien til Månens bane overlapper kort tid etter hverandre i nærliggende sesonger.


Forskremte Homo Sapiens

Våre forfedre av Homo Sapiens som levde for ca. 300 000 år siden må ha blitt bekymret over hva de så: en stor sort kule som langsomt skled over solskiven etterfulgt av at fuglene sluttet å synge og det ble rundt 5–10 grader kaldere. De hadde ingen forståelse av at de befant seg på en klode med en måne rundt seg og som i noen minutter akkurat da befant seg midt imellom dem og Solen. Men én ting visste de ganske sikkert, nemlig hva død var. Trolig fryktet de for sine liv mens det (for dem) trolig svært skremmende fenomenet utspant seg på himmelen over. En annen ting er at de observerte det som skjedde med Solen uten noen form for beskyttelse slik at mange trolig fikk varige synsskader.

Neandertalerne levde i Europa og deler av Asia fra ca. 400 000 til 30 000 år siden. De må ha blitt bekymret over hva de så på himmelen under solformørkelser.
Foto: Neanderthal-Museum, Mettmann / Wikipedia, M. Druckmüller, illustrasjon og montasje: Sannes & Ødegaard


TABELL OVER LOKALE FORHOLD

Listen viser formørkelsen i Norge fra syd til nord:

Sted Første kontakt Maksimal formørkelse Siste kontakt Areal/diameter v. maks
Kristiansand 10.24 11.10 11.57 19,1 % / 30,0 %
Stavanger 10.25 11.09 11.54 17,5 % / 28,2 %
Halden 10.30 11.14 11.58 13,7 % / 26,0 %
Skien 10.28 11.12 11.57 16,0 % / 26,5 %
Oslo 10.32 11.13 11.56 13,9 % / 24,0 %
Hønefoss 10.32 11.13 11.55 13,4 % / 23,5 %
Bergen 10.28 11.09 11.51 14,0 % / 24,2 %
Lillehammer 10.35 11.14 11.51 11,2 % / 20,7 %
Ålesund 10.35 11.11 11.48 9,1 % / 18,1 %
Molde 10.37 11.12 11.48 8,4 % / 17,1 %
Kristiansund 10.39 11.13 11.47 7,6 % / 15,9 %
Trondheim 10.42 11.15 11.47 6,5 % / 14,4 %
Namsos 10.47 11.16 11.45 4,5 % / 11,2 %
Mosjøen 10.54 11.17 11.41 2,3 % / 7,2 %
Bodø 11.03 11.19 11.34 0,7 % / 3,1 %
Harstad - - - Ikke synlig
Tromsø - - - Ikke synlig
Kirkenes - - - Ikke synlig
Alta - - - Ikke synlig
Vardø - - - Ikke synlig
Honningsvåg - - - Ikke synlig
Svea (Svalbard) - - - Ikke synlig
Longyearbyen - - - Ikke synlig

Kilder: "Eclipse Predictions by Fred Espenak and Chris O'Byrne (NASA's GSFC)", Chris O'Byrne and Stephen McCann

Sett fra Jorden beveger Månen seg foran solskiven og lager en formørkelse.
Illustrasjon: NASA/Sannes & Ødegaard


Hvorfor oppstår solformørkelser?

Månen bruker fire uker på å gå en runde rundt Jorden. Det betyr at hver fjerde uke (ved nymåne) står Solen, Månen og Jorden nesten på linje. Månens bane rundt Jorden heller med litt over 5 grader i forhold til linjen mellom Jorden og Solen, noe som betyr at Månen som regel passerer over eller under solskiven. Men en gang iblant befinner Månen seg nær punktet i banen som krysser linjen mellom Solen og Jorden, og dermed skygger Månen for solskiven sett fra enkelte områder på Jorden.

Denne bildemontasjen viser hvordan Månen passerer foran solskiven sett fra rommet. Den kullsorte baksiden av Månen man ser under en formørkelse, er erstattet med et vanlig bilde av Månen. 
Foto: NASA/SDO/LRO/GSFC


Hva kan vi se?

Formørkelsen begynner ved at helskyggen fra Månen treffer et område i Midt-Atlanteren og forflytter seg svært raskt østover, farer inn gjennom Gibraltarstredet slik at Gibraltar og aller sørligste del av Spania får en total formørkelse. Deretter beveger helskyggen seg videre over de aller nordligste delene av Afrika, inkludert Egypt der varigheten blir størst, over sørlige deler av Saudi-Arabia og til slutt ut i Det indiske hav der formørkelsen etter hvert slutter når Solen går ned.

I Norge vil opptil 30 % av soldiameteren og 19 % av Solens areal bli dekket av Månen. Formørkelsen vil bli størst lengst i sør, avta gradvis nordover, og være synlig til litt nord for Bodø.

Solen og Månen er himmelens suverent største objekter, og som illustrasjoner og animasjoner på denne siden viser, vil det være et ganske imponerende syn å se den kullsorte Månen skli over deler av solskiven.

I Norge vil ikke formørkelsen være stor nok til at fargene og lyset endres merkbart, men aller lengst sør i landet kan det bli mulig å se etter rare avbildninger av Solen under løvtrær. For at fenomenet skal opptre, bør treet være såpass tett at lyset bare delvis slipper igjennom. Bakken eller overflaten der skyggen faller må være så jevn at avbildningene lett sees. Lys asfalt, brolegning, bordflater osv. er ideelle.

Avbildninger av formørket sol under et løvtre.
Foto: junjaen/Wikipedia




Slik ser en total solformørkelse ut fra rommet. Her ser vi formørkelsen som fant sted 9. mars 2016. I midten av måneskyggen som sveiper over Indonesia og Stillehavet, er formørkelsen total.
Film: Cooperative Institute for Meteorological Satellite Studies


Slik observerer du solformørkelsen på en trygg måte

Se aldri på Solen uten tilstrekkelig beskyttelse av øynene. Her finner du ut hvordan du på en trygg måte kan følge formørkelsen mens den skrider frem. 

Solformørkelsesbriller gjør at du trygt og behagelig kan følge solformørkelsen. Du kan dessuten se store flekker som av og til dukker opp på Solen - de siste to årene har en rekke flekker vært synlig med solformørkelsesbriller.    
Foto: Mac & Alt AS


  • Solformørkelsesbriller: Solformørkelsesbriller er spesielle briller som gjør at du kan se rett på Solen, men helst bare i korte stunder av gangen. For de fleste vil dette være den beste måten å følge formørkelsen på, og vil også gi flott opplevelse. Solformørkelsesbriller kan bestilles på astrobutikken.no.

  • Projisering: Projisering av Solen på en skjerm eller et ark med kikkert. Se ikke direkte på Solen i kikkert, heller ikke i søkekikkert! Rett inn kikkerten mot Solen (uten å se gjennom kikkerten eller søkekikkerten) og hold et hvitt ark bak den. Juster avstanden slik at solskiven blir passe stor. Juster skarpheten ved å skru på fokuseringshjulet på kikkerten.

  • Brukte solformørkelsesbriller: De som fortsatt har solformørkelsesbriller fra tidligere formørkelser kan bruke disse dersom de ikke er skadet (har riper e.l. i solfilteret). 

  • Hull-projektor: Lag et hull i et tykt ark og hold et annet ark et stykke (rundt en meter) unna slik at sollyset fra hullet faller på det andre arket. Se aldri direkte på Solen – du skal kikke bort fra Solen og på arket!

  • IKKE-anbefalt metode: Mørke sveisebriller og eksponert film anbefales ikke! Disse kan virke veldig mørke, men slipper ofte gjennom så mye usynlig infrarød eller UV-stråling at øynene kan skades. 

Ved å holde et hvitt ark bak en kikkert som er rettet mot Solen, får vi et stort bilde av Solen og formørkelsen. Se aldri gjennom en kikkert på Solen, og bruk en mindre linsekikkert for å unngå for sterk oppvarming inne i kikkerthuset.
Foto: Wikipedia


MER INFORMASJON

Wikipedia om formørkelsen

NASAs side om solformørkelser

nasa.gov: Beregningsmaskin for solformørkelser

astroevents.no: Tidligere himmelbegivenheter

astroevents.no: Flere artikler om Solen

astroevents.no: Flere artikler om Månen

iac.es: Two eclipses that made history in Spain

bellesguardgaudi.com: On this Day: The total Solar Eclipse of 1905

NASAs tabell for totalitetssonen

Solformørkelsesbriller til 2. august


Solformørkelsesbriller


Her kan du skaffe deg solformørkelsesbriller for å oppleve solformørkelsen på en trygg måte.

Her kan du bestille
Astro-romfartsshow

Våre astroshow sett av over 120 000!

“Out of Space”: Astro-romfartsshow

Forestillinger for skoleelever
Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Av science fiction-forfatter Anne Mette Sannes
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info
Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken Bøker og filmer m.m.

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no