Forsiden Romvirksomhet Solsystemet Exoplaneter Liv i rommet Himmelbegivenheter Interstellare ferder
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Tiårets suverent største solformørkelse i hele landet 12. august!


03.01.26: Tidlig på kvelden onsdag 12. august får vi oppleve en svært stor solformørkelse i hele Norge, inkludert Svalbard. Dette blir tiårets suverent største solformørkelse og den største siden 2015. Først i 2039 eller 2048, avhengig av hvor i landet man befinner seg, kan vi oppleve en større formørkelse i Norge. På Øst-Grønland, vestlige deler av Island (inkludert Reykjavik), i deler av Spania og litt av Portugal, blir formørkelsen total. Faktisk vil hele fastlandseuropa få oppleve en minst 80 % formørkelse. Med solformørkelsesbriller eller annet trygt utstyr blir dette en virkelig spektakulær himmelbegivenhet!

Senere på kvelden 12. august: Perfekte forhold for årets kraftigste meteorsverm!
Stor og spektakulær måneformørkelse 28. august

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

 

JavaScript nedtellingsur til solformørkelsen 12. august 2026
Tid til solformørkelsen begynner i Norge:

Slik vil solformørkelsen fremstå fra Norge. Klikk her for å se hvordan formørkelsen blir på Svalbard.
Klikk her for å se animasjon av formørkelsen
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard


Formørkelsen oppstår fordi Månen i sin bane rundt Jorden sklir foran deler av solskiven sett fra Norge. Normalt bommer Månen på solskiven fordi Månens bane har en helning på 5 grader ift Jordens bane rundt Solen, men en sjelden gang står objektene på linje. Dette blir den største solformørkelsen i vårt land siden den store formørkelsen i mars 2015. Formørkelsen vil bli total over Øst-Grønland, lengst vest på Island (blant annet i Reykjavik), i nordlige deler av Portugal og i et bånd tvers over Spania. Det går ganske mange år mellom hver gang en total solformørkelse kan oppleves fra Europa, sist gang var i 1999, men da krysset totalitetsbåndet til gjengjeld store deler av kontinentet.

Den neste solformørkelsen vi kan oppleve fra Norge finner sted 2. august 2027 og blir opptil ca. 25 prosent stor. Men vi må vente til 2039 eller 2048 (avhengig av sted i Norge) for å kunne oppleve en større formørkelse.

Solformørkelsen 12. august 2026. I hele Norge vil godt over 80 % av Solen bli dekket av Månen. I det mørke båndet blir formørkelsen total. Se også flere detaljer her.
Illustrasjon: European Space Agency (ESA) / CC BY-SA 3.0 IGO eller ESA Standard Licence


Bemerkelsesverdig tilfeldighet

Det å ha muligheten til å få oppleve (totale) solformørkelser er virkelig en fantastisk gave til oss som lever nå siden det faktisk er en helt unik tilfeldighet at Månen akkurat dekker solskiven når den passerer foran. Fremtidsmenneskene vil ikke kunne oppleve (totale) solformørkelser!

Årsaken til at Månen ved totale formørkelser eksakt dekker Solskiven, er at Solen er omtrent 400 ganger større enn Månen i diameter og samtidig ca. 400 ganger lenger unna. Sett fra Jorden blir da Månen akkurat stor nok til å dekke solskiven og forårsake en spektakulær total solformørkelse!

Men slik har det ikke alltid vært, og slik vil det heller ikke alltid være. Fordi Månen og Jorden vekselvirker ved tidevannskrefter, roterer Jorden stadig saktere slik at døgnet blir lenger samtidig som Månen hvert år fjerner seg med omtrent 3,8 cm. Samtidig vil Solen etter hvert utvikle seg og svulme litt.

Denne avstandsøkningen betyr at det på lang tidsskala vil bli stadig vanskeligere for Månen å dekke over solskiven, og totale solformørkelser kommer dermed gradvis til å bli mer og mer sjeldne. Det estimeres at den siste totale solformørkelsen vil finne sted om mellom 650 millioner og 1,4 milliarder år. Les mer om Solens, Jordens og Solsystemets utvikling langt inn i fremtiden.

Total solformørkelse med spektakulære detaljer i koronaen – Solens ytre atmosfære – som bare er synlig under totale formørkelser. Årsaken til at Månen ved totale formørkelser eksakt dekker Solskiven, er at Solen er omtrent 400 ganger større enn Månen i diameter og samtidig ca. 400 ganger lenger unna.
Foto: Miloslav Druckmüller, Shadia Habbal, Peter Aniol, Pavel Štarha


Hvor ofte inntrer totale solformørkelser på et bestemt sted på Jorden?

Sett at du bor på Gjøvik, hvor ofte er det da sannsynlig at du vil få oppleve en total solformørkelse akkurat der i din levetid? Svaret er at det, statistisk sett, vil være mulig å bivåne en solformørkelse på Gjøvik i gjennomsnitt hvert 375 år, ergo ikke i din levetid. Men dette er som sagt bare i gjennomsnitt.

I Spania (Vinaroz i Castellón, en by midt mellom Barcelona og Valéncia) var de så heldige å få oppleve 4 totale solformørkelser på kun 63 år (1842, 1870, 1900 og 1905), men i Jerusalem vil innbyggerne måtte smøre seg med en god porsjon tålmodighet siden det vil gå hele 1108 år fra den totale solformørkelsen i 1133 til den neste inntreffer i 2241!


Sol, sangria og … solformørkelser?

Når det gjelder solformørkelser, ser det ut til at spanjolene virkelig har hellet med seg, for i tillegg til den forestående solformørkelsen 12. august (total i Spania), vil de også få oppleve en total solformørkelse 2. august 2027, samt en ringformet solformørkelse i januar 2028 – tre såkalte «sentrale» solformørkelser der Månens sentrum passerer nøyaktig foran Solens sentrum. Det er ikke vanlig at solformørkelser ser ut til å samle seg slik at flere enn én kan inntre i løpet av få år på samme sted.


Forskremte Homo Sapiens

Våre forfedre av Homo Sapiens som levde for ca. 300 000 år siden må ha blitt bekymret over hva de så: en stor sort kule som langsomt skled over solskiven etterfulgt av at fuglene sluttet å synge og det ble rundt 5–10 grader kaldere. De hadde ingen forståelse av at de befant seg på en klode med en måne rundt seg og som i noen minutter akkurat da befant seg midt imellom dem og Solen. Men én ting visste de ganske sikkert, nemlig hva død var. Trolig fryktet de for sine liv mens det (for dem) trolig svært skremmende fenomenet utspant seg på himmelen over. En annen ting er at de observerte det som skjedde med Solen uten noen form for beskyttelse slik at mange trolig fikk varige synsskader.

Neandertalerne levde i Europa og deler av Asia fra ca. 400 000 til 30 000 år siden. De må ha blitt bekymret over hva de så på himmelen under solformørkelser.
Foto: Neanderthal-Museum, Mettmann / Wikipedia, M. Druckmüller, illustrasjon og montasje: Sannes & Ødegaard


Spania og Island 

En gladmelding til nordmenn i Spania: Byer som Santiago de Compostela i nordvest, Bilbao i nord, Valencia, Tarragona, samt øyene Ibiza og Mallorca vil være de mest optimale stedene. Dette betyr at nordmenn i Alfaz del Pi og Torrevieja vil være like under dette beltet og vil oppleve hhv. 99,6 og 98,5 % formørkelse! Dersom du befinner deg i Barcelona under formørkelsen vil du oppleve en 99,9 % formørket sol. I Málaga blir formørkelsen formørkelsen 94,4 %.

I de vestlige områdene av Island blir formørkelsen total, inkludert hele Reykjavik, Reykjanes-halvøya (med Keflavik flyplass samt Grindavikområdet).

Dette interaktive kartet kan benyttes for å finne lokale forhold bl.a. på Island og i Spania. Klikk på ønsket sted for å få lokale detaljer.

Slik vil totalitetssonen strekke seg over Spania.
Illustrasjon: European Space Agency (ESA) / CC BY-SA 3.0 IGO eller ESA Standard Licence


TABELL OVER LOKALE FORHOLD

Listen viser formørkelsen i Norge fra syd til nord:

Sted Første kontakt Maksimal formørkelse Siste kontakt Areal/diameter v. maks
Kristiansand 19.06 20.01 20.53 84,4 % / 87,0 %
Stavanger 19.04 19.59 20.52 85,1 % / 87,6 %
Halden 19.04 19.58 20.51 82.8 % / 85,8 %
Skien 19.04 19.58 20.51 83,5 % / 86,4 %
Oslo 19.03 19.57 20.49 83,0 % / 85,9 %
Hønefoss 19.02 19.57 20.49 83,1 % / 86,0 %
Bergen 19.02 19.57 20.50 85,1 % / 87,6 %
Lillehammer 19.02 19.55 20.47 83,0 % / 85,9 %
Ålesund 18.55 19.53 20.49 84,6 % / 87,2 %
Molde 18.57 19.53 20.46 84,2 % / 86,9 %
Kristiansund 18.57 19.52 20.45 84,1 % / 86,8 %
Trondheim 18.56 19.51 20.44 83,1 % / 86,0 %
Namsos 18.54 19.49 20.42 82,9 % / 85,8 %
Mosjøen 18.52 19.46 20.39 82,7 % / 85,6 %
Bodø 18.49 19.44 20.37 82,9 % / 85,9 %
Harstad 18.46 19.41 20.34 83,0 % / 86,0 %
Tromsø 18.45 19.39 20.32 82,9 % / 85,9 %
Kirkenes 18.43 19.37 20.28 81,4 % / 84,7 %
Alta 18.44 19.38 20.30 82,4 % / 85,4 %
Vardø 18.42 19.35 20.27 81,7 % / 84,9 %
Honningsvåg 18.42 19.36 20.28 82,6 % / 85,6 %
Svea (Svalbard) 18.29 19.25 20.20 90,2 % / 91,5 %
Longyearbyen 18.29 19.25 20.20 90,7 % / 91,9 %

Naboland:

Sted Første kontakt Maksimal formørkelse Siste kontakt Areal/diameter v. maks
Reykjavik 16.47 17.49 18.48 Total 17.48.15-17.49.09
Torshavn 17.56 18.55 19.51 91,2 % / 92,3 %
Stockholm 19.03 19.56 20.41(s) 81,0 % / 84,4 %
Helsingfors 20.01 20.53 21.17(s) 79,6 % / 83,3 %
København 19.10 20.04 20.48(s) 83,5 % / 86,3 %

Tabellen angir lokal tid (det er sommertid unntatt på Island). «(s)» betyr at formørkelsen fortsatt pågår ved solnedgang.
Kilder: "Eclipse Predictions by Fred Espenak and Chris O'Byrne (NASA's GSFC)", Chris O'Byrne and Stephen McCann

Sett fra Jorden beveger Månen seg foran solskiven og lager en formørkelse.
Illustrasjon: NASA/Sannes & Ødegaard


Hvorfor oppstår solformørkelser?

Månen bruker fire uker på å gå en runde rundt Jorden. Det betyr at hver fjerde uke (ved nymåne) står Solen, Månen og Jorden nesten på linje. Månens bane rundt Jorden heller med litt over 5 grader i forhold til linjen mellom Jorden og Solen, noe som betyr at Månen som regel passerer over eller under solskiven. Men en gang iblant befinner Månen seg nær punktet i banen som krysser linjen mellom Solen og Jorden, og dermed skygger Månen for solskiven sett fra enkelte områder på Jorden.

Denne bildemontasjen viser hvordan Månen passerer foran solskiven sett fra rommet. Den kullsorte baksiden av Månen man ser under en formørkelse, er erstattet med et vanlig bilde av Månen. 
Foto: NASA/SDO/LRO/GSFC


Hva kan vi se?

Formørkelsen begynner ved at måneskyggen treffer et område lengst nord i Sibir og forflytter seg svært raskt nordover, like syd for polpunktet og over mot Øst-Grønland, de vestligste delene av Island og videre sydøstover i Atlanterhavet mot Portugal og Spania. Formørkelsen forsvinner inn i natten og slutter litt ut i Middelhavet.

I Norge blir denne svært store delvise solformørkelsen først synlig på Svalbard kl. 18.29 som et lite hakk i solskiven. Formørkelsen tiltar i løpet av den neste knappe timen og når sitt maksimum i Longyearbyen kl. 19.25. Samtidig har formørkelsen forflyttet seg sydover med hele 3700 km/t og når Kristiansand kl. 19.06 hvor formørkelsen blir på sitt største kl. 20.01. I Longyearbyen slutter formørkelsen kl. 20.20, i Kristiansand kl. 20.53. Total varighet for hele fenomenet på hvert enkelt sted blir litt over 1 time 45 minutter.

Siden totalitetssonen beveger seg sydover ute i havet og på omtrent like stor avstand til alle deler av Norge, får alle landsdeler omtrent like stor formørkelse denne gangen. Men i Norge blir formørkelsen aller størst på Svalbard (opptil 90,7 % av solskiven blir dekket av Månen) og deretter Vestlandet (85,1 % i Bergen), men ingen deler av landet får mindre enn 81,4 % (Kirkenes).

Målt etter hvor stor del av soldiameteren Månen skygger for, kommer 84,7–91,9 % til å bli dekket i Norge.

Når formørkelsen er på sitt største, vil det bli merkbart mørkere både på himmelen og på bakken, og trolig med et spesielt og litt stikkende sølvaktig lys. Under løvtrær vil vi kunne se massevis av merkelige «bilder» av den formørkede Solen.

Solen og Månen er himmelens suverent største objekter, og det er derfor ganske spektakulært å følge fenomenet (på en trygg måte, se nedenfor!) mens måneskiven glir over Solen!

Under større solformørkelser oppstår det ofte merkelige halvmånelignende eller sigdformede avbildninger av Solen under løvtrær. For at fenomenet skal opptre, bør treet være såpass tett at lyset bare delvis slipper igjennom. Bakken eller overflaten der skyggen faller må være så jevn at avbildningene lett sees. Lys asfalt, brolegning, bordflater osv. er ideelle.

Avbildninger av formørket sol under et løvtre.
Foto: junjaen/Wikipedia


Fenomenet inntreffer på kvelden, og mot slutten står Solen bare 3–6 grader over horisonten mot nordvest. Det er derfor viktig med god sikt i denne retningen for å få med seg de siste delene av formørkelsen. Fordi det da samtidig nærmer seg solnedgang, kan de siste delene av formørkelsen, spesielt i Sør-Norge, bli preget av det rosa eller rødlige solnedgangslyset som betyr at formørkelsen kan bli en virkelig vakker, iøynefallende og minneverdig opplevelse!

Ved store formørkelser blir dyreliv påvirket av endringene i lyset. Det kan for eksempel være en mulighet for at løvgresshopper i de sørligste landsdelene begynner å spille tidligere enn normalt fordi de tror Solen er i ferd med å gå ned.


SOLHØYDE UNDER FORMØRKELSEN

Listen viser Solens høyde på himmelen (i grader) under formørkelsen i Norge fra syd til nord:

Sted Første kontakt Maksimal formørkelse Siste kontakt
Kristiansand 16 9 2
Stavanger 18 10 4
Halden 15 8 2
Skien 16 9 2
Oslo 15 8 2
Hønefoss 16 9 3
Bergen 18 11 5
Lillehammer 16 9 3
Ålesund 18 12 6
Molde 18 11 5
Kristiansund 17 11 5
Trondheim 16 10 5
Namsos 16 10 5
Mosjøen 16 10 5
Bodø 15 10 5
Harstad 15 10 6
Tromsø 14 10 5
Kirkenes 11 6 2
Alta 13 8 4
Vardø 10 6 3
Honningsvåg 12 8 4
Svea (Svalbard) 16 13 10
Longyearbyen 16 13 11


Se også etter kjempeflekker på Solen!

Etter flere år med rekordlav solaktivitet, har denne tiltatt og er nå den største på 22 år. Vi er nå nær solflekkmaksimum, og det oppstår stadig store og eksplosive solflekker. Dersom slike skulle være på solskiven under formørkelsen, vil det bli interessant å se disse i kombinasjon med den kullsorte nattsiden av Månen og se hvordan måneskiven «spiser» opp flekkene mens den passerer over solskiven.

En rekke flekker som opptrer for tiden er mange ganger større enn Solen og dermed synlig med solformørkelsesbriller (se nedenfor). Se også her. I den mørke årstiden vi også tidvis se praktfulle nordlys forårsaket av eksplosjoner i disse flekkene.

Eksempel på gigantiske solflekker som har vært synlig nylig. De aller største flekkene opptrer gjerne under og like etter selve solflekkmaksimumet.
Foto: SDO/HMI




Slik ser en total solformørkelse ut fra rommet. Her ser vi formørkelsen som fant sted 9. mars 2016. I midten av måneskyggen som sveiper over Indonesia og Stillehavet, er formørkelsen total.
Film: Cooperative Institute for Meteorological Satellite Studies


Slik observerer du solformørkelsen på en trygg måte

Se aldri på Solen uten tilstrekkelig beskyttelse av øynene. Her finner du ut hvordan du på en trygg måte kan følge formørkelsen mens den skrider frem. 

Solformørkelsesbriller gjør at du trygt og behagelig kan følge solformørkelsen. Du kan dessuten se store flekker som av og til dukker opp på Solen - de siste to årene har en rekke flekker vært synlig med solformørkelsesbriller.    
Foto: Mac & Alt AS


  • Solformørkelsesbriller: Solformørkelsesbriller er spesielle briller som gjør at du kan se rett på Solen, men helst bare i korte stunder av gangen. For de fleste vil dette være den beste måten å følge formørkelsen på, og vil også gi flott opplevelse. Solformørkelsesbriller kan bestilles på astrobutikken.no.

  • Projisering: Projisering av Solen på en skjerm eller et ark med kikkert. Se ikke direkte på Solen i kikkert, heller ikke i søkekikkert! Rett inn kikkerten mot Solen (uten å se gjennom kikkerten eller søkekikkerten) og hold et hvitt ark bak den. Juster avstanden slik at solskiven blir passe stor. Juster skarpheten ved å skru på fokuseringshjulet på kikkerten.

  • Brukte solformørkelsesbriller: De som fortsatt har solformørkelsesbriller fra tidligere formørkelser kan bruke disse dersom de ikke er skadet (har riper e.l. i solfilteret). 

  • Hull-projektor: Lag et hull i et tykt ark og hold et annet ark et stykke (rundt en meter) unna slik at sollyset fra hullet faller på det andre arket. Se aldri direkte på Solen – du skal kikke bort fra Solen og på arket!

  • IKKE-anbefalt metode: Mørke sveisebriller og eksponert film anbefales ikke! Disse kan virke veldig mørke, men slipper ofte gjennom så mye usynlig infrarød eller UV-stråling at øynene kan skades. 

Ved å holde et hvitt ark bak en kikkert som er rettet mot Solen, får vi et stort bilde av Solen og formørkelsen. Se aldri gjennom en kikkert på Solen, og bruk en mindre linsekikkert for å unngå for sterk oppvarming inne i kikkerthuset.
Foto: Wikipedia


MER INFORMASJON

ESA: Total solar eclipse 12 August 2026 – Map of totality in Spain

Wikipedia om formørkelsen

NASAs side om solformørkelser

nasa.gov: Beregningsmaskin for solformørkelser

Detaljert, zoombart og klikkbart kart

phys.org: What to know about the total solar eclipse due in August

astroevents.no: Spektakulært astronomiår i vente

astroevents.no: Tidligere himmelbegivenheter

astroevents.no: Flere artikler om Solen

astroevents.no: Flere artikler om Månen

iac.es: Two eclipses that made history in Spain

bellesguardgaudi.com: On this Day: The total Solar Eclipse of 1905

timeout.com: https://www.timeout.com/news/a-once-in-a-lifetime-solar-eclipse-will-sweep-across-europe-next-month-these-are-the-best-spots-to-see-it-071726


Solformørkelsesbriller til 12. august


Solformørkelsesbriller


Her kan du skaffe deg solformørkelsesbriller for å oppleve solformørkelsen på en trygg måte.

Her kan du bestille
Astro-romfartsshow

Våre astroshow sett av over 120 000!

“Out of Space”: Astro-romfartsshow

Forestillinger for skoleelever
Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Av science fiction-forfatter Anne Mette Sannes
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info
Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken Bøker og filmer m.m.

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no