Tapet av Starship vil trolig fremskynde SpaceX’s Marsplaner
30.04.23: Starship klarte både å komme seg opp fra oppskytningsrampen og å nå MaxQ før den eksploderte forrige torsdag, noe som har gitt selskapet en enorm mengde verdifull data under den videre utviklingen av Starship-systemet. Og i tillegg har de 2–3 andre Super Heavy raketter klare til å testes. Starships «RUD» kan derfor vise seg å faktisk fremskynde SpaceX’s utvikling av Starshipsystemet og dermed den første ferden til Mars.
av Anne Mette Sannes
Starship steg sakte og majestetisk mot Texashimmelen
Foto: SpaceX
"En komplisert og gigantisk rakett”
Super Heavy-raketten er verdens høyeste og kraftigste rakett og har en løfteevene på ca. 7600 tonn, mer enn dobbelt så mye som Saturn V-rakettene brukte for å sende Apollo-astronautene til Månen. Hele 150 tonn kan fraktes ut til LEO (lav jordbane)
En full og vellykket test av de 33 Raptormotorene på Super Heavy-raketten ble foretatt i februar, slik at denne testferden var den første som skulle teste den 70 meter høye Super Heavy-raketten sammen med Starship. Oppskytningen var satt opp mandag 17. april, men ble utsatt til torsdag som følge av et ventilproblem på 1. trinn.
Musk hadde på forhånd advart om at det var sannsynlig med tekniske feil og holdt forventningene på et realistisk nivå:
"There's a million ways this rocket could fail."
"If we get far enough away from the launchpad before something goes wrong then I think I would consider that to be a success.”
"Just don't blow up the launchpad."
Ironisk nok var det nettopp dette siste som skjedde, men på en annen måte enn det SpaceX hadde kunnet se for seg som et mulig utfall. Elon Musk så for seg at en eventuell eksplosjon på eller over selve oppskytningsrampen hvor raketten ville ha falt ned og destruert rampen, men i stedet var det mangelen på en flammeavleder som ødela oppskytningsrampen mens raketten steg stolt og mektig mot Texashimmelen. Dessverre ødela betongbiter som virvlet opp fra bakken noen av motorene på Super Heavy-raketten og førte til en «RUD» litt lenger ut i ferden.
This is not a render. This is not a simulation. This is @SpaceX’s first integrated test flight of #Starship with the Super Heavy booster, the world’s largest and most powerful rocket to ever fly. This #slomo is from our 8k tracker shot by @considercosmos. pic.twitter.com/srxmuStn2N
Planen for testferden var at Super Heavy-raketten skulle separere seg fra Starship (2. trinn) og falle ned i Mexicogulfen, mens Starship skulle fortsette til en høyde av rundt 240 kilometer og foreta en eventuell splashdown i havet nordvest for en hawaiisk øy 90 minutter etter oppskytning. Super Heavy var blitt programmert til å separere fra Starship 3 minutter inn i ferden, men dette skjedde ikke.
Fem av de 33 raptormotorene ble ødelagt – tre startet ikke og to andre ble ødelagt under den korte ferden (det kan vise seg at hele 8 motorer ikke startet). Årsaken er trolig (som nevnt over) at betongbiter fra oppskytningsrampen slo dem i stykker med den følge at fartøyet mistet høyde og hele systemet begynte å spinne. En flipmanøver er riktignok en planlagt del av stage separation, men spinningen vi alle så, var tap av kontroll og førte til at *flight termination systemet ble igangsatt på både Super Heavy-raketten og Starship som begge eksploderte over Mexicogulfen 4 minutter etter lift off.
*en standard prosedyre som stanser en rakett for å forhindre skade på mennesker og eiendom
Starship og Super Heavy-raketten nådde en høyde på 39 kilometer og kom opp i en fart av 2 150 km/t.
Til tross for at Starshipsystemet ikke fungerte etter planen, erklærte Elon Musk forsøket som en suksess for selskapet og gratulerte teamet:
Congrats @SpaceX team on an exciting test launch of Starship!
Starship kom seg forbi det kritiske punktet MaxQ, med andre ord lenger enn minimumsmålet som var å få raketten opp fra oppskytningsrampen og tilstrekkelig langt unna slik at den ikke ville forårsake skader på boområdene rundt. Det eneste negative for folk i området, var at de som bodde i områdene ved St. Padre Island måtte vaske bilene som følge av støv, sand og pulverisert betong som hadde blitt fraktet med vinden etter å ha blitt virvlet opp av de kraftige motorene. Men selv om ingen mennesker eller boliger ble ødelagt ble likevel tonnevis med betong virvlet opp under oppskytningen, og en mengde biter falt ned i en omkrets av opptil halvannen kilometer.
Film: EllieInSpace
For det første var det en bragd av SpaceX både å klare å få Starshipsystemet opp fra oppskytningsrampen, samt å få det forbi det kritiske punktet MaxQ hvor fartøyet utsettes for størst belastning. Vi snakker ikke bare om en helt ny rakett, men verdens største og kraftigste rakett som både skal frakte tonnevis med utstyr til Månen, Mars og etter hvert også til andre destinasjoner i Solsystemet og i tillegg frakte en million mennesker til Mars innen 2050 og bygge en koloni på Den røde planet.
Selskapets mål var nettopp at Starship ikke skulle eksplodere på oppskytningsrampen og dermed ødelegge den. Men verken SpaceX eller andre hadde sett for seg at oppskytningsrampen faktisk skulle komme til å bli ødelagt av kraften fra de 33 Raptormotorene. Raketten selv steg majestetisk mot himmelen slik den skulle.
Skadene på Stage Zero hadde ikke skjedd dersom SpaceX hadde installert en såkalt flame diverter (flammeavleder) – en skrå konstruksjon under oppskytningsrampen som leder rakettens eksos ut til en av sidene. Ved NASAs Kennedy Space Center er flammeavlederne laget av stål.
Oppgradering av flammeavlederen ved Launch Complex 39B ved Kennedy Space Center i Florida i forkant av NASAs oppskytning av SLS. Flammeavlederen vil avlede eksosen fra SLS under oppskytningen.
Foto: NASA/Kim Shiflett
Nærbilde av flammeavlederen ved Launch Complex 39B ved Kennedy Space Center i Florida.
Foto: NASA/Kim Shiflett
Dagen etter oppskytningen tvitret Elon Musk at de hadde startet arbeidet med å bygge en enorm stålplate som skulle plasseres under oppskytningsrampen. Denne ble ikke ferdig i tide, og basert på statistiske data mente SpaceX at rampen ville tåle en oppskytning. Elon Musk har også tidligere uttalt at de hadde valgt ikke å installere en flammeavleder, og at det ikke kunne utelukkes at de ville komme til å angre på valget.
Ved fremtidige oppskytninger fra Månen og Mars er det ikke behov for bruk av en flammeavleder siden tyngdekraften på både Månen og Mars er mye mindre enn her på Jorden. Det er kun rakettens 2. trinn som skal benyttes fra Månen og Mars.
Marsbase
Illustrasjon: SpaceX
Starsbase befinner seg i et våtmarksområde
Det oppsto et stort krater i bakken under oppskytningsrampen hvor mye av betongen ble borte og hvor grunnvannet nå siger inn. Dette er et generelt problem i området siden grunnvannet i dette våtmarksområdet er så nær overflaten at man ikke kan grave særlig dypt i bakken uten at vannet siger inn. SpaceX vil i så fall måtte høyne terrenget for å kunne lage en slik innretning.
Det spekuleres nå om hvor lang tid det vil ta å bygge opp igjen oppskytningsrampen. Elon har selv uttalt et par måneder, men mange mener dette er såkalt «Elontime» og at det vil ta fra 2–6 måneder, kanskje ikke før i 2024.
Selve Mechazilla har mindre skader, armene er intakt.
Animasjonen (trykk på bildet) viser Super Heavys landing som tas imot av Mechazillas mekaniske armer. (Den virkelige farten er noen ganger saktere enn animasjonen viser).
Film: Wikipedia
Selve Starshipsystemet var utvilsomt en suksess, og Starship (2. trinn) ville trolig ha klart å fullføre den planlagte ferden om det ikke hadde vært for problemet med Stage Zero. Men dersom Starship hadde eksplodert på oppskytningsrampen, ville skadene har vært langt verre.
Paralleller til N1
Mange sammenligner denne første testferden til Starship med russernes N1-rakett – Sovjets motpart til amerikanernes Saturn V som ble benyttet til Apolloprogrammet og som også hadde flere enn 30 motorer. Alle fire oppskytningsforsøkene mislyktes, i det første forsøket oppnådde N1 rundt 10 kilometer lavere høyde enn Starship (Super Heavy). Men det var mange likheter, blant annet feilet motorene på vei opp, og russerne måtte igangsette flight termination-systemet.
I andre forsøk falt raketten ned på oppskytningsrampen kort etter liftoff og resulterte i et av de kraftigste ikke kjernefysiske eksplosjonene i menneskehetens historie og ødela områder flere kilometer unna.
NASA har valgt SpaceX til å frakte to astronauter – den første damen og den neste mannen fra månebane og ned til månens overflate i 2025. Ingen mennesker har satt bena i månestøvet siden 1972 med Apolloprogrammet. Oppskytningens utfall trenger ikke gjøre at SpaceX blir forsinket i arbeidet med å utvikle sin måneversjon av Starship for Artemis og NASA, tvert imot sitter Space nå på store mengder data som vil være gull verd i den videre utvikling av Starshipsystemet.
Også NASAsjef Bill Nelson gratulerte SpaceX:
Congrats to @SpaceX on Starship’s first integrated flight test! Every great achievement throughout history has demanded some level of calculated risk, because with great risk comes great reward. Looking forward to all that SpaceX learns, to the next flight test—and beyond. https://t.co/ZYsh5VkxsA
Men det var mange som latterliggjorde SpaceX i starten siden det skjedde flere såkalte RUDS (Elon Musk: Rapid Unplanned Disassembly). SpaceX’ filosofi er “Test as we go”, en metode også russerne benyttet under sin utvikling av raketter – man tester ofte og kommer dermed raskere til ønsket mål. Metoden koster mer penger, men Elon Musk har som kjent de nødvendige midlene og bruker ikke av skattebetalernes penger slik NASA gjør.
Det handler om å være takknemlig for feil som skjer når konsekvensene er små – en velkjent business formel – verken personer eller bygninger kom til skade under oppskytningsforsøket.
Og for å sitere Bill Gates: Man lærer langt mer av feil enn av suksess.
Bill Gates
Foto: Wikipedia
Kostnader og tilgangen til rommet endres nå totalt med SpaceX
Under romprogrammet kostet det rundt 50 000 dollar å sende en kilo nyttelast ut i rommet, med SpaceX’ Falcon 9 kom prisen ned i 2000 dollar, og med Starship forventes prisen å gå ytterligere ned. Det å kunne frakte mer ut i rommet kan bringe kostnadene ned til bare noen hundre dollar, noe som vil endre bildet totalt for offentlige og private selskap i tillegg romturismen.
Forsiden
