04.06.26: Mandag og tirsdag kan vi fra Sør-Norge se planetene Venus og Jupiter, himmelens mest lyssterke planeter, kun 1,5 grader fra hverandre! Benytt også anledningen til å se etter de fire galileiske måner rundt Venus, Solsystemets innerste planet Merkur, samt et par av himmelens mest kjente og lyssterke stjerner. Natt til 10. juni vil ringplaneten Saturn stige opp over horisonten og bli et vakkert skue sammen med en tynn månesigd.
av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard
Venus og Jupiter kommer stadig nærmere hverandre på kveldshimmelen, og vil 8–9 juni stå kun 1,5 grader unna hverandre!
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard, foto: NASA, ESA, STScI
Samstillinger mellom Venus and Jupiter (sett fra Jorden) skjer hver 10–15 måned. Årsaken er at de to planetenes baneomløp er svært ulike, noe som skyldes at Venus er den andre planeten fra Solen og Jupiter den femte slik at Venus bruker 225 dager på en rundtur rundt Solen, mens Jupiter bruker hele 12 år! Det er derfor ikke ofte at de to stiller seg opp rett ved siden av hverandre på himmelen. Men i virkeligheten befinner seg hundre millioner av kilometer fra hverandre: Venus befinner seg 180 millioner kilometer fra Jorden og Jupiter hele 900 millioner kilometer unna! Det vi ser som en samstilling, er derfor en optisk illusjon på samme måte som det er en ren optisk illusjon når stjernebildet Karlsvogna for oss ser ut til å danne en vogn på himmelen.
Film: The Secrets of the Universe
Nederst i bildet ser vi Venus og Jupiter i mars 2012 da de to planetene befant seg ca. 3 grader fra hverandre, mao dobbelt så langt unna hverandre som de vil være 8 og 9 juni i år!
Foto: Wikipedia / Juliancolton
De to planetene vil nærme seg igjen på himmelen i august 2027, men de vil da befinne seg for nær Solen til at de kan observeres. Neste reelle mulighet vil da bli før soloppgang fredag 10. november 2028, men værforholdene er ofte ikke så gunstige på den tiden av året. Men dersom værgudene denne dagen viser seg fra sin beste side, vil det til gjengjeld bli enda mer spektakulært siden Venus og Jupiter da vil befinne seg bare 0,6 grader fra hverandre, med andre ord kun én månebredde!
Venus i ekte farger fotografert fra Mariner 10
Foto: NASA/Caltech
Bildet av gasskjempen Jupiter tatt av NASAs romfartøyet Cassini.
Foto: NASA/JPL/University of Arizona
Av de to planetene er det Venus som vil lyse klart sterkest med en lysstyrke på -3,9 mens Jupiter har en lysstyrke på -1,7. Dette skyldes to ting: at Venus er langt nærmere oss og at Venus er dekket av tykke skyer som reflekterer 70 % av sollyset mens Jupiter reflekterer ca. 52 %.
Venus vil fremstå med et gjennomtrengende hvitaktig lys, mens Jupiter vil være mer kremfarget/gulaktig. Bruk gjerne en vanlig kikkert for å få en enda bedre opplevelse!
De to vil være aller nærmest hverandre kl. 14 norsk tid, men de vil da være helt usynlige i dagslyset Men forskjellen i avstand er uansett ikke mulig å se med det blotte øyet i forhold til kvelden før og etter.
Se mot vesthimmelen med det blotte øye fra en times tid etter solnedgang i uken før og under samstillingen. Når de er nærmest hverandre vil det kun være 1,5 grader, det vil si tre månediametre, som skiller dem. Hold armen strak og din lillefinger vil passe perfekt mellom planetparet!
Med en stødig kikkert eller en tripod kan du også se etter de berømte Galileiske månene: Io, Europa, Ganymedes og Callisto. I 1610 ble Galileo Galilei den første som rettet en kikkert mot himmelen og så Jupiters fire største måner som kretset i bane direkte rundt Jupiter. Dette var banebrytende fordi det beviste at ikke alle himmellegemer kretset rundt Jorden. Det såkalte geosentriske verdensbildet hadde lenge vært den rådende oppfatningen (at Jorden var midtpunkt i Universet og at Solen og planetene kretset rundt oss). Galileos oppdagelse styrket det nye heliosentriske verdensbildet der Solen er i sentrum og med Jorden og de andre planetene kretsende rundt seg.
Dette nye bildet er tatt fra NASAs romsonde Juno og er satt sammen av noen av de første bildene tatt med JunoCam etter at sonden gikk inn i bane rundt Jupiter 5. juli i 2016. Avstanden var 4,3 millioner kilometer til Jupiter og sonden var på vei bort fra planeten på det
første omløpet i den svært avlange banen. Bildet viser tydelig de velkjente skybeltene i planetens
atmosfære, Jupiters Røde flekk, samt tre av de galileiske månene. Fra venstre: Io, Europa og
Ganymedes.
Foto: NASA/JPL-Caltech/SwRI/MSSS
Benytt anledningen til å få med deg Castor, Pollux og Merkur!
Oppe til høyre for Venus og Jupiter vil du lett kunne seg de to stjernene Castor og Pollux – de to mest lyssterke stjernene i stjernebildet Tvillingene. Pollux befinner seg 34 lysår unna og er litt mer lyssterk enn Castor. I sentrale deler av Alaska, Nord-Canada og deler av Skandinavia er Pollux sirkumpolar, dvs. at den aldri forsvinner i horisonten fordi den står så nær himmelens nordpol. I Norge gjelder dette for deler av Nord-Norge.
Nede til høyre for Venus og Jupiter vil det bli mulig å se Solsystemets innerste planet Merkur som ikke alltid er så enkel å få øye på siden den kun kan observeres i korte perioder siden den går i bane så nær Solen.
Solsystemetes innerste planet Merkur. Bildet er tatt fra romfartøyet Messenger 1.
Foto: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington.
Se ringplaneten Saturn på østhimmelen i tidlige morgentimer sammen med Månen!
På østhimmelen kan vi fra Sør-Norge se ringplaneten Saturn som kommer opp rundt 02.30 natt til 10. juni og med en tynn månesigd like over seg. Planeten vil være veldig lett synlig selv om den ikke vil være like lyssterk som Venus og Jupiter, men likevel langt mer lyssterk enn stjernene i bakgrunnen på dette tidspunktet.
Bildet er tatt fra Cassini-Huygens (NASA) tatt mens fartøyet nærmet seg den store ringplaneten
Foto: NASA / JPL / Space Science Institute
Forsiden
Himmelbegivenheter
