Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Supermåneformørkelse 21. januar – 32 år til neste gang!


På morgenen mandag 21. januar inntreffer en stor og spektakulær måneformørkelse som blir synlig over hele landet, inkludert Svalbard. Månen er spesielt nær Jorden under begivenheten, så i likhet med formørkelsen 31. januar i fjor, blir dette en såkalt supermåneformørkelse. Den neste totale måneformørkelsen som blir synlig fra Norge etter årets begivenhet inntreffer først i september 2025, men denne blir ikke synlig i sin helhet hos oss. Den neste vi kan følge fra start til slutt skjer først på nyttårsaften i 2028. En ny supermåneformørkelse inntreffer imidlertid først i 2051!

BILDER AV SUPERMÅNEFORMØRKELSEN I 2015

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

 

Superfullmåneformørkelse over Washington Monument i september 2015.
Foto: NASA/Aubrey Gemignani


Mandag morgen vil Månen passere inn i jordskyggen og bli formørket. I motsetning til formørkelsene i 2018 som fant sted mens Månen sto lavt på himmelen og derfor bare var synlige fra deler av landet, vil mandagens formørkelse bli synlig i sin helhet over hele Norge, inkludert Svalbard. Mot slutten av formørkelsen vil Månen komme lavere på vesthimmelen, og da er det viktig å observere fenomenet fra steder med fri sikt.

Formørkelsen starter kl. 03.36 norsk tid i det Månen begynne å bevege seg inn i halvskyggen fra Jorden. Dette vil til å begynne med ikke være særlig merkbart, men etter rundt en halvtime vil man kunne se at fullmånen har fått et litt dempet lys. Kl. 04.34 begynner Månen å komme inn i helskyggen fra Jorden, og den første delvise fasen er i gang. Denne fasen varer helt til Månen kl. 05.41 er fullstendig inne i helskyggen og den totale fasen har startet. Totaliteten er mørkest rundt midt-punktet kl. 06.12 og avsluttes kl. 06.44 da den avsluttende delvise fasen begynner. Denne fasen vil vare frem til 07.51, og deretter følger en gradvis lysere halvmåneformørkelse. Formørkelsen vil være helt over kl. 08.48. I tillegg til totaliteten vil også de delvise fasene bli svært spektakulære!

Under formørkelsen vil Månens avstand være kun 357 715 kilometer, og den karakteriseres derfor som en superfullmåne. En vanlig fullmåne lyser hele 33 000 ganger sterkere enn himmelens klareste stjerne Sirius og mer enn 2000 ganger sterkere enn Venus når denne planeten skinner sterkest. I tillegg lyser fullmånen 1000 ganger sterkere enn alle stjernene til sammen! Når Månen blir en såkalt supermåne, dvs. at den befinner seg aller nærmest Jorden i sin bane, blir Månens vinkeldiameter opptil ca. 8 prosent større enn gjennomsnittet. Også i 2017 og 2018 opplevde vi slike supermåneformørkelser

Totale måneformørkelser kan være svært vakre! Denne ble fotografert fra California 15. april 2014.
Foto: Andrew tk tang/Wikipedia


Den neste totale måneformørkelsen (som delvis blir synlig fra Norge) etter årets begivenhet inntreffer først i september 2025, og den neste vi kan følge fra start til slutt skjer først på nyttårsaften i 2028. Totale formørkelser av supermåner er sjeldne, og det har vært kun åtte slike hendelser siden år 1900. Disse inntraff i årene 1910, 1928, 1946, 1964, 1982, 2015, 2017 og 2018. Neste supermåneformørkelse på Jorden inntreffer i 2033, men blir ikke synlig fra Norge. Neste sammenlignbare supermåneformørkelse synlig fra Norge inntreffer først i 2051!

Supermåne (venstre) sammenlignet med Månen når denne er lengst unna.
Foto: Wikipedia /Tomruen


Supermåne over Munster, Tyskland, 19. mars 2011.
Foto: Wikipedia / Kai Schreiber


Måneformørkelser gjennom historien

De eldste nedtegnede bevis på at mennesker syslet med slike formørkelser er innrisninger på et gevir fra istiden (altså for mer enn 10 000 år siden) som kan tolkes som måneformørkelser. Slike tidsangivelser av måne- og solformørkelser er blant de aller eldste sikre data som finnes, og mange kalendersystem er basert på Månens faser og bevegelser, blant annet er påsken fastsatt ut ifra dette: Palmesøndag er første søndag etter første fullmåne som følger etter vårjevndøgn.

Den greske astronomen Hipparcus (190–120 f.Kr) kjente Månens størrelse og avstand fra Jorden med 25 prosents nøyaktighet. Månen var derfor det første himmellegemet som ble oppfattet som en fremmed verden og spilte også en avgjørende rolle ved oppdagelsen av Newtons tyngdelov hvor en beregning avslørte at det var den samme kraften som holdt Månen i sin bane og som også forklarte Galileos fall-lov. På den måten ble Månen det første bevis for Newtons tyngdelov.

Men Hipparcus oppdaget også (med det blotte øye) at Månens størrelse endret seg. Han konstruerte en diopter. Ved å bruke diopteret gjennom flere månesykluser, oppdaget Hipparcus at Månens vinkelbredde endret seg når den beveget seg fra perigee (punktet hvor Månen er nærmest Jorden) til apogee (punktet hvor Månen er lengst fra Jorden). Ved å bruke enkel geometri sammenlignet han de to ytterpunktene og oppdaget endringene fra en supermåne til en såkalt minimåne (også kalt mikromåne).

Begrepet supermåne ble første gang nevnt av astrologen Richard Nolle i 1979, mens astronomene kaller fenomenet apsis-syzygy, hvor apsis i dette tilfellet er punktet der månen er aller nærmest Jorden i sin bane og syzygy er når det er fullmåne (eller nymåne) og Jorden, Månen og Solen befinner seg på rett linje. En supermåne er derfor en kombinasjon av de to begrepene.

Den greske astronomen Hipparcus
Foto: Wikipedia


Månens påvirkning på Jorden

Månens gravitasjonelle påvirkning på tidevannet her på Jorden er aller størst ved ny eller fullmåne og enda større ved en supermåne. Resultatet blir at flo og fjære øker med 18 % i forhold til gjennomsnittet.

Det har også blitt hevdet at Jorden er mer utsatt for jordskjelv og vulkansk aktivitet i en periode av 1–2 uker før og etter en supermåne og at dette var årsaken til tsunamien i 2011 og jordskjelvet i Indiahavet i 2004, en påstand som ikke understøttes av forskning. Av alle de 15 største supermånene som har blitt observert fra 1900 og frem til i dag er disse to hendelsene de eneste registrerte skjelvene med en styrke på over 8,0 på Richters skala som har skjedd under en supermåne, noe som bekrefter at det ikke er noen sammenheng.


Hva skjer under en måneformørkelse?

Månen bruker fire uker på å gå en runde rundt Jorden. Det betyr at hver fjerde uke (ved fullmåne) står Solen, Jorden og Månen nesten på linje. Månens bane rundt Jorden heller med litt over 5 grader i forhold til linjen mellom Jorden og Solen, noe som betyr at Månen som regel passerer over eller under skyggen fra Jorden. Men en gang i blant befinner Månen seg nær punktet i banen som krysser linjen mellom Solen og Jorden, og dermed passerer Månen gjennom jordskyggen. Skyggen kan deles opp i flere områder. En delvis skygge kalles penumbra og en full skygge kalles umbra. Umbraen har et kjegleformet snitt som fortsetter 1 million kilometer bak Jorden. Og fordi månen «bare» ligger 384 400 kilometer unna, kan den bevege seg inn i det skyggefulle mørket.

Banene til Jorden og Månen og aksehelningene til de to himmellegemene.
Illustrasjon: NASA


Blodmåne»

Under en total måneformørkelse befinner hele Månen seg i den kjegleformede helskyggen – umbraen – som oppstår på den siden av Jorden som vender mot Månen og hvor det ikke finnes sollys. Det er under denne typen måneformørkelse at fenomenet blodmåne (at Månen blir rød) oppstår.

Men siden verken Jorden eller Månen sender ut lys, hvordan kan da Månen bli rød når den befinner seg i umbraen? Årsaken er at Jordens atmosfære bryter lyset og at det kun er langbølget rødt og oransje lys som kan passere atmosfæren og trenge inn i umbraen, mens kortbølget blått lys spres av luften og derfor ikke når Månen. Rødt lys treffer Månen, og Månen får derfor et rødskjær. Dersom Jorden var uten atmosfære ville Månen ha blitt helt sort og usynlig under formørkelsen.

Under en total måneformørkelse blir Månens utseende vanligvis kraftig endret med skiftende farger i oransje, rødt og burgunder gjennom de ulike fasene. Sollyset passerer gjennom jordatmosfæren der hvor Solen enten er i ferd med å gå opp eller går ned – et belte som strekker seg rundt hele Jorden. Vi kan derfor si at Månens farge og lysstyrke under totaliteten gjenspeiler aller Jordens soloppganger og solnedganger!

Bildet er fra supermåneformørkelsen natt til 28. september 2015 (total fase). Det turkise området skyldes lys som spres gjennom Jordens ozon-lag.
Foto: Anne Mette Sannes


Jordatmosfæren avgjør Månens farge og lysstyrke

Månens farge og lysstyrke varierer ganske mye fra en formørkelse til en annen på grunn av ulike forhold i Jordens atmosfære. En sjelden gang forårsaker støv fra store vulkanutbrudd, spesielt omfattende skogbranner eller uvanlig mye skyer over den delen av Jorden der sollyset passerer gjennom atmosfæren på vei mot Månen, at Månen blir grå og spesielt lyssvak under formørkelsen. Siden det den siste tiden ikke har vært verken branner eller vulkanutbrudd, er det svært sannsynlig at den kommende formørkelsen får en flott glød slik den vanligvis gjør.

Formørkelsen 28. september 2015 sett fra Månens overflate. Den røde ringen er Jordens atmosfære som blir opplyst av sollyset. Animasjon som viser formørkelsen 31. januar sett fra Månens ekvator.
Illustrasjon: Wikipedia /Tomruen, animasjon: Sannes & Ødegaard


Du kan se at Jorden er rund!

Fordi jordskyggen er buet, vil man under de delvise fasene ha en unik mulighet for å se at Jorden er rund. Allerede filosofene i det gamle Hellas visste at Jorden var rund. Både Platon og Pythagoras hadde fremmet denne tanken, men det var Aristoteles som først klarte å forklare. I sin avhandling On the Heavens skrev han at observasjon av stjerner både beviser at Jorden er rund og at den ikke er så stor siden bare en mindre endring av posisjon fra sør til nord forårsaker en tydelig endring av horisonten.

Formørkelsen 31. januar 2018 sett fra Solen. Animasjon som viser formørkelsens forløp sett fra Solen.
Illustrasjon og animasjon: Sannes & Ødegaard

Skjematisk fremstilling av måneformørkelse. Formørkelsen oppstår når Månen beveger seg inn i skyggen fra Jorden.
Illustrasjon: Wikipedia/Sannes & Ødegaard


Tider og detaljer (norsk tid)

Start halvskyggefase: 03.36
Start delvis fase: 04.35
Start totalitet: 05.41
Slutt totalitet: 06.44
Slutt delvis fase: 07.51
Slutt halvskyggefase: 08.48


Hvordan opplever du best superfenomenet?

Selv om alle faser av formørkelsen er fantastisk flotte å se uten hjelpemidler, gjør en kikkert det mulig å følge fenomenet i enda større detalj, og man kan se hvordan landskapstrekkene på Månen blir formørket. Opplevelsen vil bli enda flottere dersom man befinner seg på et mørkt sted uten kunstig belysning. Under totaliteten, som varer i litt over en time, vil himmelen være betydelig mørkere enn normalt under fullmåner, og det blir mulig å se lyssvake objekter.


Multimedieforklaring på måneformørkelser fra Viten.no:


Klikk på “like” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

Andre himmelbegivenheter

2019 kan bli et imponerende år for romfarten

Supermåneformørkelsen i 2015

Århundrets lengste totale måneformørkelse inntreffer i juli!

«Blå» supermåne blir rød for første gang på 150 år!

Se også mer om måne- og solformørkelser og hvordan disse oppstår i filmen «Himmelbegivenheter i Norge 2010-2015»

Stjernehimmelen


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Astroshow og foredrag

Våre astroshow sett av over 50 000!

Astroshowet Out of Space

Foredrag om verdensrommet!

Forestillinger for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no