09.11.25: 1. juli i år oppdaget astronomer et stort objekt som farer innover i Solsystemet på besøk fra en annen del av Melkeveien. Objektet er det tredje som hittil er oppdaget i Solsystemet på besøk fra et annet solsystem og er ekstremt interessant både på grunn av opprinnelsessted, alder, sammensetning, oppførsel og at det er mulig å se fra Jorden – også Norge – med enkelt utstyr!

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Komet 3I/ATLAS fotografert med Gemini Multi-Object Spectrograph (GMOS) på Gemini South-observatoriet på Cerro Pachón i Chile 27.08.25.
Foto: International Gemini Observatory/NOIRLab/NSF/AURA/Shadow the Scientist Image Processing: J. Miller & M. Rodriguez (International Gemini Observatory/NSF NOIRLab), T.A. Rector (University of Alaska Anchorage/NSF NOIRLab), M. Zamani (NSF NOIRLab)

Aldri tidligere har et objekt fra et annet solsystem vært relativt lett synlig fra Jorden, men de kommende ukene blir det mulig å få et glimt av et av de mest interessante objektene som noen gang er funnet i Solsystemet.

Observatorier over hele verden har også en unik mulighet til å studere et objekt fra en helt annen del av Melkeveien – en del vi ville brukt flere millioner år på å nå med vår nåværende romfartsteknologi.

Kometen, som har fått betegnelsen 3I/ATLAS (3-tallet forteller at det er det tredje objektet vi kjenner fra et annet solsystem (derav «I-en»), ATLAS er observatoriet som fant kometen), ble oppdaget 1. juli i år i en ekstremt stjernetett del av Melkeveien. Hastigheten på opptil 240 000 km/t (svarer til å fly fra Kirkenes til Stavanger på 25 sekunder) beviste umiddelbart at dette objektet ikke tilhørte vårt solsystem.

Astronomene beregnet banen til kometen, og var da i stand til å finne den på bilder tatt med flere observatorier (bla. det nyåpnede Vera Rubin-observatoriet helt tilbake til 21. mai. Romobservatoriet TESS, som søker etter exoplaneter, observerte kometen så tidlig som 7. mai, og den var aktiv allerede da med en tåkesky av fordampede stoffer.

Tidligere i høst passerte 3I/ATLAS såpass nær Mars at observatoriene der kunne brukes til å studere kometen.

Den interstellare kometen 3I/ATLAS fotografert fra Mars 3. oktober med ESA’s ExoMars Trace Gas Orbiter (TGO). Kometen er tåkeflekken som forflytter seg i forhold til stjernene i bakgrunnen.
Foto: ESA/TGO/CaSSIS

29. oktober var kometen nærmest Solen, og avstanden var da 202 millioner kilometer. 3I/ATLAS kommer nærmest Jorden i desember, men er da fortsatt 270 millioner kilometer unna.

Dramatisk lysstyrkeøkning

Kometer kalles ofte skitne snøballer og består av frosne gasser, is og støv og stammer fra de kalde ytre områdene i vårt og andre solsystem. Når de nærmer seg Solen, begynner disse stoffene å fordampe og legger seg som en tåkesky rundt kometkjernen (snøballen). Solstråling blåser deretter dette materialet utover og forårsaker at den karakteristiske halen dannes. Noen ganger har kometer både en gasshale og en støvhale som peker i litt ulike retninger. Kometer reflekterer sollys, og det betyr at jo større tåkesky og jo lengre halen er, jo større er lysstyrken. Dermed øker også lysstyrken etter hvert som de kommer nærmere Solen og mer materiale fordamper.

I sommer og tidlig i høst utviklet lysstyrken til 3I/ATLAS seg omtrent som forventet og lå an til å nå astronomisk lysstyrke 11,5 nå i første del av november. I en lengre periode har 3I/ATLAS vært så nær Solen på himmelen at den var umulig å observere med ordinære teleskoper. Men SOHO og andre solteleskoper var i stand til å følge objektet og indikerte en plutselig og kraftig lysstyrkeøkning.

Nå har kometen kommet ut av sollyset og blitt synlig med vanlige teleskoper som bekrefter at lysstyrken har økt kraftig. Det er faktisk snakk om en av de kraftigste lysstyrkeøkningene vi har sett på en komet!

Lysstyrken ligger når rundt 9, og kometen skal derfor kunne være synlig med mindre stjernekikkerter og håndholdte prismekikkerter (turkikkerter), helst av typen 10 x 50 eller større.

Her kan du finne kometen

Selv i stjernekikkert er ikke dette på noen måte et prangende objekt og vil bare kunne synes som en bitteliten tåkeflekk eller stjernelignende prikk omgitt av noe tåkeaktig. Men det er snakk om et unikt skue – det er aller første gang vi har kunnet se et objekt fra et annet solsystem og en annen del av Melkeveien med våre egne øyne!

Bevegelsen til 3I/ATLAS over himmelen fra midten av mai 2025 (før oppdagelsen) og frem til midten av mars 2026. Klikk på bildet for å få mye større versjon.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard / The Sky Live

For å få et glimt av kometen, er det viktig å ha godt vær, helt mørke forhold (langt fra kunstig belysning), ha mørketilvendte øyne og helst ikke månelys. Det var fullmåne 5. november, og Månen er nå i avtagende fase (nymåne 20. november), så forholdene blir bedre for hver natt den nærmeste tiden.

Kometen befinner seg lavt på sydøsthimmelen, rett over den svært lyssterke planeten Venus og den lyssterke stjerne Spica i stjernebildet Virgo (Jomfruen) og kan sees fra rundt kl. 05 og frem til himmelen så vidt begynner å lysne.

For å finne 3I/ATLAS, kan man benytte stjernekartene nedenfor, gjerne i kombinasjon med det forenklede stjernekartet fra The Live Sky.

Kartene er laget for Oslo-området, men observasjonsforholdene er denne gangen ganske like over hele landet.

Her kan komet 3I/ATLAS observeres om morgenen 9. november. Kometen er i virkeligheten langt mindre i størrelse enn antydet her.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard / The Sky Live
Følg denne linken for flere detaljer og valgmuligheter

Detaljert stjernekart med svakere stjerner i det aktuelle området. Den sikreste måten å oppleve 3I/ATLAS er kanskje å kikke to kvelder på rad og se om et av objektene har forflyttet seg.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard / Starry Night

Her kan komet 3I/ATLAS observeres om morgenen 11. november. Kometen er i virkeligheten langt mindre i størrelse enn antydet her.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard / The Sky Live

Her kan komet 3I/ATLAS observeres om morgenen 13. november. Kometen er i virkeligheten langt mindre i størrelse enn antydet her.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard / The Sky Live

Her kan komet 3I/ATLAS observeres om morgenen 15. november. Kometen er i virkeligheten langt mindre i størrelse enn antydet her.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard / The Sky Live

Spektakulær og mystisk oppførsel

3I/ATLAS kommer fra en annen del av Melkeveien enn vår, og derfor var det tidlig forventet at den har en annen kjemisk sammensetning enn Solsystemets kometer. Det ser ut til å stemme: Det har blant annet vært observert langt mer CO2 og mindre vann enn i andre kometer. Men når det gjelder sammensetning, er det omtrent daglig nye forskningsresultater. Se gjerne her for oppdatert informasjon.

Da 3I/ATLAS ble oppdaget, hadde den et tåkete utseende og utviklet en halelignende utvekst – som gikk feil vei! Komethaler skal peke bort fra Solen, men denne pekte mot Solen!

3I/ATLAS fotografert med Very Large Telescope. De halelignende strukturene som peker mot høyre (øst), peker alle mot Solen.
Foto: Zuri Gray et al.

Etter å ha vært nærmest Solen og vært borte i sollyset, har 3I/ATLAS fått et enda merkeligere utseende: nå har kometen 4 eller 5 haler som peker i ulike retninger!

Fargen til 3I/ATLAS har også utviklet seg på en svært uvanlig måte. I begynnelsen var kometen rødlig, noe som ble antatt å skyldes tholiner. Dette er stoffer som oppstår i kombinasjonen av svært lave temperaturer og UV-stråling.

I begynnelsen av september ble 3I/ATLAS grønn. Dette er en svært vanlig kometfarge (se også om Lemmon som er synlig nå). I tilfellet 3I/ATLAS skyldes dette imidlertid andre stoffer enn for Solsystemets kometer (som regel C2).

Helt nylig har kometen faktisk blitt blå – trolig pga. cyan og/eller ammoniakk som lekker ut nå som kometkjernen har blitt varmet opp.

3I/ATLAS har beveget seg mellom stjernene i millioner eller milliarder av år og blitt utsatt for den ekstreme kulden der ute i kombinasjon med stråling fra stjerner. Dette har trolig «stekt» bort de mest flyktige stoffene i overflaten og dannet en slags skarelignende skorpe. Skorpen kan ha hindret en del fordampning frem til kometkjernen har nådd sin nåværende relativt solnære avstand. Det kan muligens forklare den plutselig og voldsomme aktiviteten som gjør at vi lettere kan observere kometen.

MER INFORMASJON

astroevents.no: Vi har fått besøk – fra et annet solsystem!

astroevents.no: Eldste komet vi har sett kommer på himmelen i høst

astroevents.no: Fantastisk og historisk komet-høst!

sciencealert.com: Interstellar Comet 3I/ATLAS's Blue Shine Is Surprising Astronomers

sciencealert.com: Strange Green Glow From Interstellar Comet 3I/ATLAS Has Scientists Puzzled

Observasjonsdata fra Live Tracker

Observasjonsdata (ikke helt oppdatert):

msn.com: Surprising Blue Surge of Interstellar Comet 3I/ATLAS Baffles Scientists

Wikipedia om 3I/ATLAS

Flere saker om kometer