19.02.25: I romjulen ble en liten asteroide oppdaget med overvåkningsteleskopet ATLAS i Chile. Dette skjer svært ofte, men denne asteroiden med betegnelsen 2024 YR4 viser seg å kunne forårsake noe helt ekstraordinært: Den kan nemlig komme på kollisjonskurs med Jorden 22. desember 2032! En eventuell kollisjon vil kunne være langt mer heftig enn Chelyabinsk-hendelsen i Russland i 2013 og muligens bli av samme kaliber som enten Tunguska-hendelsen i 1908, eller nedslaget som dannet det berømte Barringer-krateret i Arizona for 50 000 år siden!

Oppdatering 27.02.25: Nye observasjoner har redusert kollisjonssannsynligheten til bare 0,001 prosent - faren er i praksis ikke lenger til stede!

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Om 8 år vil vi kanskje få oppleve enten en Tunguska-hendelse (venstre), eller få et nytt Barringer-krater på Jorden (høyre).
Foto: Leonid Kulik, David Roddy, United States Geological Survey, Montasje Sannes & Ødegaard

Bare én gang tidligere har en nyoppdaget asteroide hatt en vesentlig sannsynlighet for en gang å kollidere med vår planet. Det gjaldt den 330 meter store asteroiden Apophis som i romjulen 2004 så ut til å kunne treffe Jorden fredag 13. april 2029 eller 13. april 2036. Nye og forbedrede observasjoner viste at Apophis ikke kommer på kollisjonskurs med oss, men likevel vil passere historisk nær i 2029: Selv uten kikkert vil vi kunne se den som en liten lysende prikk som sklir mellom stjernene på nattehimmelen mens den suser forbi bare 31 600 kilometer over oss – faktisk nærmere enn TV-satellittene! Dette blir et syn vi aldri tidligere har kunnet dokumentere fra historisk tid!

På det sterkeste vil lysstyrken være +3,1, og asteroiden flytter seg 42 grader pr. time. Den vil være aller nærmest Jorden kl. 23.46 norsk tid.

På samme måte vil en lengre observasjonsrekke gi langt mer nøyaktige beregninger av den fremtidige banen til den 40–90 meter store 2024 YR4, men basert på observasjoner foretatt over en periode på 54 dager, er det nå 2,6 prosent sjanse for kollisjon med Jorden på bitte lille julaften i 2032. Vanligvis avtar kollisjons-sannsynligheten når det kommer nye observasjoner, men i dette tilfellet har faktisk sannsynligheten blitt doblet den siste måneden! Dette har gitt økt oppmerksomhet i fagmiljøene, selv om kollisjonsfaren (relativt sett) fortsatt er ganske liten.

Asteroide 2024 YR4 observert med ESOs VLT-teleskoper i Chile i januar 2025 kort tid etter oppdagelsen i desember 2024.
Animasjon: ESO/O. Hainaut et al.

Asteroiden har en avlang bane med omløpstid på omtrent 4 år. Den store testen kommer ved neste nærpassering 17. desember 2028. Observasjonsdata fra denne nærpasseringen vil, kombinert med data fra vinterens observasjoner, ikke bare gi et helt sikkert svar på om den vil treffe oss i 2032, men også hvor den i tilfelle vil treffe. Usikkerheten på beregnet nedslagspunkt vil være bare noen få mil, slik at verden kan forberede seg på hendelsen dersom det faktisk blir en kollisjon. Sjansen er imidlertid svært stor for at asteroiden vil treffe på et helt ubefolket område eller over hav, men faren for at den kan treffe befolkede områder er likevel til stede.

Dersom asteroiden treffer Jorden vil det kun bli en lokal begivenhet, men likevel er det sjeldent at såpass store objekter treffer Jorden – det går kanskje rundt 100 år mellom hver gang. Skulle observasjonene i 2028 vise at objektet kan treffe på et farlig sted der mange mennesker eller store verdier kan komme i fare, har vi utviklet metoder for å skyve asteroiden unna. Se også her.

Fareområde beregnet med dagens (usikre) datagrunnlag.
Illustrasjon: Daniel Bamberger / Wikimedia, CC BY-S

Hva vil skje ved en kollisjon?

Konsekvensene av en kollisjon med en asteroide avhenger av asteroidens størrelse, hastighet og sammensetning. Asteroider som er større enn rundt en kilometer i diameter kan forårsake globale konsekvenser, mens asteroider som er større enn 10 kilometer kan utløse masseutryddelse av livsformer. Men asteroiden 2024 YR4 er langt mindre og ville kun fått ganske lokale konsekvenser.

Dersom den kommer inn i atmosfæren, vil hastigheten være 17,32 km/s (62 400 km/t) og den utløste energien kan ligge på rundt 8 megatonn TNT (omtrent 500 ganger Hiroshima-bomben).

Hva som skjer deretter, avhenger av sammensetningen og egenskapene til 2024 YR4.

Den største meteor-hendelsen i moderne tid fant sted over Tunguska i Sibir 30. juni 1908 da et objekt kom inn i atmosfæren og forårsaket en ekstremt kraftig ildkule med en påfølgende voldsom eksplosjon. Trykkbølgen blåste ned 2200 km² med skog, og trærne pekte bort fra episenteret. Dette skjedde på et svært øde sted, så ganske få mennesker ble direkte berørt.

Tunguska-hendelsen 30. juni 1908 blåste ned 2200 km² med skog – alle trærne peker vekk fra episenteret.
Foto: Leonid Kulik

Dersom 2024 YR4 består av stein, og spesielt dersom den er løst sammensatt (mange asteroider er nærmest steinrøyser), vil den gå i oppløsning i atmosfæren og forårsake en voldsom trykkbølge og et Tunguska-lignende fenomen.

I Arizona-ørkenen i USA finnes som nevnt det 1250-meter brede Barringer-krateret som oppsto da en 30 meter stor asteroide av metall traff bakken for rundt 50 000 år siden. Siden asteroiden ikke fordampet fullstendig, men pepret området med småbiter av metall, er man sikker på sammensetningen.

Det berømte Barringer-krateret oppstod da en 30 meter stor metallklump dundret ned i Arizona-ørkenen for 50 000 år siden og skapte et 1250 meter bredt krater.
Foto: David Roddy, United States Geological Survey

Asteroider av metall kan være så solide at de overlever ferden gjennom atmosfæren og treffer bakken i et stort stykke. Resultatet blir et nytt krater her på Jorden. Siden 2024 YR4 er en del større enn asteroiden som forårsaket Barringer-krateret, ville den i tilfelle ha laget et enda større krater. Omgivelsene ville blitt kraftig preget av trykkbølgen og utkastet materiale.

De siste observasjonene av 2024 YR4 tyder på at denne enten er av type S eller L, som begge er sammensatt av stein. Dette tyder på en større sannsynlighet for en Tunguska-hendelse enn at vi får et nytt nedslagskrater her på Jorden – dersom det faktisk skulle skje at 2024 YR4 treffer oss!

Slik tenker man seg at et virkelig stort asteroidenedslag på Jorden kan arte seg. Et eventuelt nedslag av 2024 YR4 vil bli spektakulært, men likevel langt mindre dramatisk enn det denne illustrasjonen viser.
Illustrasjon: NASA / Don Davis

MER INFORMASJON

phys.org: Astronomers have spied an asteroid that may be heading for Earth: What we know so far

spaceweather.com: Asterorid 2024 YR4 update

astroevents.no: Chelyabinsk-hendelsen i 2013

Wikipedia om 2024 YR4

astroevents.no: Trusler mot vår klode og hvordan vi kan beskytte oss

astroevents.no: Kosmiske katastrofer

astroevents.no: Flere saker om asteroider

JPL/NASA: Animasjon av banen til 2024 YR4