17.10.25: De neste ukene kan vi se etter tre kometer – to fra vårt solsystem og en fra en helt annen del av Melkeveien! Den ene vil være synlig fra hele Norge uten kikkert, den andre vil være best synlig med en liten kikkert, og den historiske gjesten fra et annet solsystem trenger vi en stjernekikkert for å få øye på. Det skjer ekstremt sjelden at vi kan se to kometer samtidig!

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Komet C/2025 A6 (Lemmon) fotografert 2. oktober 2025. Denne kometen har en spesielt flott og detaljrik hale.
Foto: Dimitrios Katevainis / Wikipedia cc-by-sa-4.0

Høstens store komet-overraskelse heter C/2025 A6 (Lemmon) og ble oppdaget med Mount Lemmon Survey (del av Catalina Sky Survey) på bilder tatt 3. januar for å lete etter asteroider og kometer som kan komme nær Jorden. Kometen var da svært lyssvak og hadde en baneperiode på 1350 år, noe som betyr at forrige tur til det indre av Solsystemet fant sted noe før vikingtiden. Under årets besøk endres banen noe av tyngdekreftene fra planetene slik at vi «allerede» om 1150 år kan vente et nytt besøk av komet Lemmon.

Kometer består av frosne gasser og is og stammer fra de ytre delene av Solsystemet – områdene som er langt utenfor de ytterste planetene. Der ute befinner det seg mange milliarder objekter som er fra noen hundre meter til mange kilometer i diameter og som har svevd der siden Solsystemet ble til for over 4,5 milliarder år siden. Av og til kan en av disse såkalte skitne snøballene bli forstyrret i sin langsomme banebevegelse og begynne å falle innover mot det indre av Solsystemet. Etter hvert som temperaturen stiger, begynner frosne gasser å fordampe og danner en tåkesky rundt «snøballen» – kometkjernen. Stråling fra Solen og partikkelstråling (solvinden) blåser stoffet utover og forårsaker at det dannes en komethale.

Støv blir også blåst ut i rommet under denne prosessen og kan danne en egen støvhale. Det er ofte forskjell på fargen og retningen på gasshalen og støvhalen. Begge halene er synlig fordi de reflekterer sollys. Jo større og tettere tåkeskyen og halen er, jo større lysstyrke har derfor kometen.

Animert bildesekvens av komet 67P/Churyumov-Gerasimenko tatt av ESAs romsonde Rosetta. Solstrålingen får frosne gasser og is til å fordampe, og stråler av gass og støv farer ut fra kometkjernen, som også har en knøttliten måne (markert med en sirkel).
Foto/animasjon: ESA/Rosetta/MPS/OSIRIS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA/J. Roger (CC BY-SA 4.0)

Timelapse av kometen tatt over 69 minutter 23. september i år. Legg merke til at halen beveger seg bort fra kometen og at flere satellitter passerer gjennom bildeutsnittet.
Foto: Chuck Ayoub / Wikipedia  Creative Commons CC0 1.0 Universal Public Domain Dedication.

Stor overraskelse

Kometer er svært uforutsigbare, og det finnes en lang rekke eksempler på at kometer som har blitt varslet å bli svært lyssterke, har skuffet stort. I dette tilfellet ble den maksimale lysstyrken opprinnelig anslått bare å nå astronomisk styrke 10, og for å se en slik komet trengs en stjernekikkert. I juni og juli kom Lemmon nær Solen på himmelen og forsvant i sollyset slik at den ikke var mulig å observere. Da kometen kom til syne igjen i begynnelsen av august, hadde lysstyrken økt kraftig og har fortsatt å øke utover i september og begynnelsen av oktober.

Akkurat nå er lysstyrken 5,6, og kometen er dermed snart synlig uten kikkert. Kometen kommer nærmest Jorden 21. oktober (avstand 89 millioner km) og Solen 8. november (avstand 79 millioner km). Lysstyrken vil ventelig bli størst fra 21.-27. oktober og ventes da å nå minst 3,5. Siden skalaen er logaritmisk, betyr dette at lysstyrken kan bli 400 ganger større enn opprinnelig anslått!

Dette er en vakker, grønnfarget komet som absolutt bør ses!

Hvordan finne kometen

Lemmon er for tiden på vesthimmelen på kvelden, men er oppe hele natten og står i nordøst om morgenen. Kometen står høyest på himmelen tidlig og sent på natten, og er da aller lettest å observere. I løpet av de neste dagene kommer Lemmon til å bevege seg gradvis lenger mot sydvest.

Komet Lemmons posisjon kl. 22 den 17.10 sett fra Sør-Norge.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard

Flere stjernekart for perioden 17.10-31.10

Nyoppdaget komet Swan

Vanligvis blir kometer oppdaget mange måneder før de er nærmest oss og Solen og dermed er mest lyssterke. Men høstens andre kometoverraskelse ble oppdaget så sent som 11. september i år på bilder tatt med SWAN, et av instrumentene på det rombaserte solobservatoriet SOHO. Kometen, som har fått navnet C/2025 R2 (SWAN), har nå lysstyrke rundt +6,0 og er synlig i en prismekikkert. Kometen ble ikke oppdaget tidligere fordi den stod for nær Solen på himmelen.

Komet C/2025 R2 (SWAN) fotografert 13. september – rett etter oppdagelsen.
Foto: Filipp Romanov / Wikipedia, Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International

Lysstyrken nådde et foreløpig maksimum på +6,2 den 16. september, men har etter det hatt et utbrudd der store mengder materiale har blitt blåst ut i rommet, og dette har økt lysstyrken til 5,9. SWAN kommer nærmest Jorden 20. oktober (kun en dag før Lemmon!) og kan da komme opp i lysstyrke på mellom 4 og 6. Avstanden er på det nærmeste 39 millioner kilometer, aller 100 ganger Månens avstand. I beste fall vil også denne kometen bli synlig uten kikkert fra et helt mørkt sted!

Mens Lemmon står på vesthimmelen på kvelden, befinner SWAN seg lavt på sydvesthimmelen, og de er faktisk ikke så voldsomt langt fra hverandre på himmelen. SWAN vil i løpet av de kommende dagene gradvis komme noe høyere på himmelen samtidig som den beveger seg noe mot syd.

20. oktober er SWAN nærmest Jorden, og dagen etter er Lemmon nærmest oss. Kartet viser hvordan vi kan se kometene i 19-tiden mandag 20.10.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard

Den tredje er den mest spesielle!

Høstens tredje komet er den sensasjonelle 3I/ATLAS som stammer fra et annet solsystem og trolig en helt annen del av Melkeveien. Dette unike besøket kan vi se fra Norge om noen få uker, men dette er en mye mindre lyssterk komet, så det vil være nødvendig med en stjernekikkert for å få et glimt av den. Vi kommer tilbake med mer detaljer!

Eldste komet vi har sett kommer på himmelen i høst

Observasjonstips

Det er et virkelig sjeldent syn å ha to lyssterke kometer på himmelen samtidig, og dette bør ses! Vi begynner å komme inn i en kjøligere årstid, så det er viktig å kle seg godt og varmt, finne et mørkest mulig sted, samt være en stund (minst 10-15 minutter) så man får nattsyn, før man for alvor begynner å kikke etter kometene. Kometer er diffuse objekter, så det er vanskeligere å se disse enn punktformede stjerner, men når man først ser kometene, er de gjerne et mye mer imponerende syn enn en stjerne.

Det er også svært viktig å oppsøke mørke steder lengst mulig unna kunstig belysning, og det må være skyfritt i den retningen kometene befinner seg.

MER INFORMASJON

Wikipedia om komet Lemmon

Spaceweather.com om Lemmon

Wikipedia om komet SWAN

astroevents.no: Eldste komet vi har sett kommer på himmelen i høst

astroevents.no: Vi har fått besøk – fra et annet solsystem!

astroevents.no: Flere saker om kometer