Denne stjernen er en rød dverg og sender ut mye mindre lys enn Solen. Sammen med de mye større og mer lyssterke stjernene Alfa Centauri A og B, er den en del av et trippelsystem.

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Kunstnerisk fremstilling av en rød dverg. Inntil et stjerneskip når frem til Proxima Centauri vil ingen mennesker ha sett noe slikt.
Illustrasjon: NASA

Proxima Centauri er med sin avstand på 4,243 lysår, eller 40,1 billioner kilometer, den nærmeste naboen til Solsystemet.

Diameteren til Proxima Centauri er 210 000 kilometer, en syvendedel av Solens. Massen er en åttendedel (12,3 prosent) av Solens og middeltettheten er 40 ganger så høy. I stjerneverdenen er det slik at stjernene som regel blir tettere og mindre lyssterke jo lettere de er. Proxima Centauri sender ut bare 1,7 promille av den energien vår sol skinner med.

Stjernen er en kjølig dverg, og gasslagene i overflaten holder bare litt over 3000 grader Kelvin (2700 Celsius), mot Solens 5778 Kelvin. Men den indre strukturen til dvergstjernen er annerledes enn Solens og det gjør at det forekommer relativt kraftige eksplosjoner og utbrudd. Disse ligner flares på Solen, men er mye mer energirike.

Siden Proxima Centauri er en rød dvergstjerne med liten masse, har den mye lengre levetid enn Solen og vil være en hovedseriestjerne i ytterligere 4 billioner år, eller nærmere 300 ganger Universets nåværende alder.

Dette kan ha konsekvenser for eventuelle livsformer som måtte finnes på planeter rundt stjernen. Hittil har man ikke funnet noen slike planeter, og dette legger føringer på hva slags planeter som kan eksistere rundt dvergen. Fremtidige teleskoper vil gjøre mer detaljerte undersøkelser for å lete etter slike planeter.

Wikipedia om Proxima Centauri